Samfunnsøkonom

Samfunnsøkonomer er utdannet til å se et helhetlig bilde av økonomien i samfunnet. Utdanningen omfatter både mikroøkonomi, dvs. hvordan husholdninger og bedrifter tilpasser seg markedet og hvordan knappe ressurser anvendes, og makroøkonomi, som ser på større enheter, for eksempel sammenhenger mellom nasjonalprodukt, rentenivå, arbeidsledighet og inflasjon.

Samfunnsøkonomiutdanningen gir grunnlag for krevende arbeid på en rekke områder. I offentlig sektor kan dette for eksempel være pengepolitikk, finanspolitikk, finansmarkeder, arbeidsmarked, energi og næring. Arbeidet består i stor grad av:

• å gi råd til myndighetene, for eksempel om offentlige utgifter, arbeidsmarkedstiltak og næringspolitikk
• utarbeide framskrivninger, for eksempel av rente og arbeidsledighet
• se til at samfunnsøkonomiske hensyn ivaretas i regelverk, for eksempel innenfor skatt og konkurransepolitikk
• å bidra til et godt faglig grunnlag gjennom tall- og utredningsarbeid

Innenfor privat sektor arbeider samfunnsøkonomer med å forutsi den økonomiske utviklingen ved bruk av makroøkonomiske modeller, med å utrede problemstillinger gjennom konsulentvirksomhet og oppdragsforskning, og i næringslivet for øvrig, for eksempel innenfor energi. Samfunnsøkonomer er dessuten ettertraktede i både offentlige og private forskningsinstitusjoner.

Samfunnsøkonomen bør være analytisk anlagt – flink til å finne kjernen i komplekse problemstillinger og til å se ulike ting i en større sammenheng. Det er viktig å trives med matematikk, siden dette er et viktig hjelpemiddel i faget.

Typiske arbeidssteder er den delen av offentlig sektor som har ansvar for makroøkonomisk politikk og modellframskrivninger, dvs. særlig Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet. Men det gjøres også god bruk av samfunnsøkonomer i mer mikroorienterte departementer og etater, som Arbeidsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Konkurransetilsynet, NAV og NVE.

En betydelig andel av samfunnsøkonomene jobber i privat sektor. Store banker og andre finansinstitusjoner har typisk egne makroøkonomer, og dette gjelder også næringslivet for øvrig. Næringslivet sysselsetter også samfunnsøkonomer med spesialisering på andre områder, for eksempel foretaks- og ressursøkonomi. Andre store arbeidsgivere er konsulentselskaper og private forskningsinstitusjoner.

Det finnes både bachelor- og masterstudium i samfunnsøkonomi. Samfunnsøkonomi er også delstudium i en rekke studier og ved en rekke studiesteder.

Beskrivelse og oversikt over utdanningssteder

Opptakskrav
Generell studiekompetanse kreves for å komme inn på samfunnsøkonomstudiet.

Læresteder og studiesteder i Samordna opptak

Etter- og videreutdanning
Etter fullført mastergrad kan du ta doktorgrad i samfunnsøkonomi.

Lønnsnivået for en samfunnsøkonom kan variere, avhengig av blant annet arbeidssted, utdanning, ansvarsoppgaver og ansiennitet. Gjennomsnittlig årslønn for en samfunnsøkonom varierer fra cirka 520 000 til 680 000 kroner, avhengig hvor du er ansatt.

Gjennomsnittlig årslønn:

• Stat: 523 632 kroner
• Kommunal sektor (ikke inkludert Oslo): 561 180 kroner
• Oslo kommune: 639 060 kroner
• Privat sektor: 679 380 kroner

Vær oppmerksom på at dette er gjennomsnittstall, og begynnerlønnen for nyutdannede samfunnsøkonomer vil naturlig være noe lavere.

Kilde: Samfunnsøkonomene 2011

Samfunnsøkonomene
Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA)
Samfok.info: Informasjonsside om samfunnsøkonomistudier

Kvalitetssikret av Samfunnsøkonomene (2011)