Produksjonselektroniker

Produksjonselektronikeren jobber med å lage og montere elektroniske komponenter.

Om jobben

En produksjonselektroniker er en elektrofagarbeider som arbeider med produksjon og montering av elektroniske komponenter. Arbeidet består hovedsakelig av å sette sammen komponenter til delvis ferdige eller ferdige elektroniske produkter. Programmering av kretser og lodding av små detaljer står sentralt.

Vanlige arbeidsoppgaver for produksjonselektrikeren:

  • behandling og programmering av elektroniske kretser
  • lodding av deler
  • betjene både manuelt og automatisk produksjonsutstyr
  • vedlikeholde de ulike maskinene som er i bruk
  • bruk av test- og måleutstyr

Yrket har likhetstrekk med dataelektronikeren. Se elektrofagarbeider for oversikt over andre yrker innen elektrofaget.

Personlige egenskaper

Som produksjonselektroniker må du ha interesse for teknologi og teknologisk utvikling. Du må arbeide effektivt, nøyaktig, ha høyt fokus på sikkerhet, og være flink til å se løsninger på problemer. Du må forstå elektroniske og datatekniske systemer. Det kreves at du har godt syn, er fingernem, er praktisk anlagt og selvstendig i arbeidet.

Hvor jobber produksjonselektronikeren?

Produksjonselektronikere arbeider i elektronikkindustrien, og er ansatt i firmaer som driver med produksjon av og/eller med elektronisk utstyr.

Utdanning

Utdanningsløpet i videregående opplæring er fireårig, hvorav to år består av opplæring i bedrift:

  • Videregående trinn 1 (Vg1): elektrofag
  • Videregående trinn 2 (Vg2): data og elektronikk
  • To år opplæring i bedrift: produksjonselektronikerfaget

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev.

Opptakskrav
Fullført grunnskole.

Etter- og videreutdanning
Med fagbrev i elektro er det flere muligheter for videreutdanning på fagskole eller høyskole. Etter to år på teknisk fagskole er du utdannet fagtekniker. Som fagtekniker kan du starte egen bedrift, eller være kvalifisert til lederstilling innenfor ditt fagområde.

Hvis din toårige utdanning på teknisk fagskole er godkjent etter lov om fagskoler av 20. juni 2003, får du generell studiekompetanse så lenge norskkravet er oppfylt. Dette betyr at du kan studere videre på universitet og høgskole.

Les om denne ordningen hos samordna opptak

Med treårig høgskoleutdanning kan du bli høgskoleingeniør med bachelorgrad. For høyskolestudier trenger du generell studiekompetanse, men en del skoler tilbyr muligheten til inntak uten studiekompetanse, blant annet gjennom y-veien eller forkurs.

Lønn

Gjennomsnittlig årslønn for elektrikere og liknende yrkesgrupper i bygg- og anleggsbransjen er rundt 395 000 kroner (Kilde: Statistisk sentralbyrå 2010).

Lønnsnivået vil variere en del avhengig av hvor du er ansatt, hvor mye erfaring du har og hvilken formell utdanning du har. Begynnerlønnen vil gjerne være en del lavere enn gjennomsnittslønnen.

Mer informasjon

Oppdatert:

17 aug 2011
Skriv ut

Spørsmål og svar

Vi inviterer til åpen dialog på våre yrkessider. Her kan du både stille spørsmål, besvare spørsmål og få svar fra andre brukere. Utdanning.no besvarer ikke spørsmål. Vi oppfordrer spesielt studenter, yrkesutøvere, fagforbund og organisasjoner til å svare på spørsmål. Før du stiller et spørsmål, kan det være lurt å sjekke om spørsmålet har vært stilt tidligere.

Torun Olsen, webredaktør

Interesse
Krets
bildelisensikon
Elektrikerlærling Åshild Mari Kjosvatn
Elektriker - Lærlingintervju
Åshild Mari Kjosvatn er teknisk interessert og har valgt en yrkesutdanning som gir stor variasjon i arbeidsoppgaver og mye praktisk jobbing.
Dataelektronikerelev Kim Smedsrud
Dataelektroniker - Utdanningsintervju
Kim Smedsrud har interesse for teknologi og utvikling og synes utdanning som dataelektroniker passer han perfekt.

BetaOperatører og montører innen produksjon av elektronisk utstyr har følgende utdanninger

Pst.Utdanninger
25%
Elektrofag (videregående)
15%
Mekaniske fag (videregående)
12%
Videregående
10%
(ukjent utdanning)
6%
Elektrofag
5%
Økonomisk-administrative fag (v...
4%
Bygg og anlegg (videregående)
2%
Fagskole
2%
Naturvitenskapelige fag, håndve...
2%
Mekaniske fag
1%
Næringsmiddelproduksjon (videre...
1%
Håndverksfag og tekniske fag (v...
1%
Økonomisk-administrative fag
1%
Militær utdanning
1%
Informasjons- og datateknologi
1%
Kjemiske fag (videregående)
1%
Bildende kunst og kunsthåndverk...
1%
Idrettsfag (videregående)
1%
Informasjons- og datateknologi ...
1%
Hår- og skjønnhetspleie (videre...
1%
Reiselivsfag (videregående)
1%
Tre-, metall- og glasshåndverk ...
1%
Hjelpepleiefag (videregående)
1%
Primærnæringsfag (videregående)
1%
Yrkessjåførfag (videregående)
1%
Bachelorgrad
1%
Samferdselsfag (videregående)
1%
Finmekaniske fag (videregående)
1%
Helse-, sosial- og idrettsfag (...
1%
Humanistiske og estetiske fag
Vis alle

Kilde: Arbeidstakerregisteret (SSB)
Forklaring på hvordan statistikken er laget

De som har elektrofag (videregående) som sin høyeste utdanning jobber med

Pst.Yrker
31%
Elektrikere, elektronikere o.l.
6%
Energimontører
4%
Service- og telemontører
3%
Elektronikk- og telekommunikasj...
3%
Andre ingeniører og teknikere
2%
Automatikere, tavlemontører, vi...
2%
Tekniske og kommersielle salgsr...
2%
Butikkmedarbeidere o.l.
2%
Systemutviklere og programmerere
2%
Dataingeniører og -teknikere
2%
Vaktmestere o.l.
2%
Mekanikere innen flytekniske fag
1%
Energioperatører
1%
Ingeniører og teknikere innen p...
1%
Rørleggere og vvs-montører
1%
Ledere i olje- og gassutvinning...
1%
Elkraftingeniører og -teknikere
1%
Selgere (engros)
1%
Operatører ved olje- og naturga...
1%
Operatører innen olje- og gassu...
1%
Bygningsingeniører og -teknikere
1%
Elektriker
1%
Operatører og montører innen pr...
1%
Lagermedarbeidere og materialfo...
1%
Maskiningeniører og -teknikere
1%
Industrimekanikere
1%
Administrerende direktører
1%
Sivilingeniører (bygg og anlegg)
1%
Hjelpearbeidere innen bygg, anl...
1%
Kontormedarbeidere
Vis alle

Kilde: Arbeidstakerregisteret (SSB)
Forklaring på hvordan statistikken er laget