Nevrolog

En nevrolog er en lege som har spesialisert seg på sykdommer i nervesystemet. Man skiller mellom det sentrale nervesystemet, som er hjernen og ryggmargen, og det perifere nervesystem, som er alle nervene som ligger utenfor hjernen og ryggmargen.

Eksempler på sykdommer hvor nevrologens kunnskap er aktuell:

• Parkinson
• MS
• Hjerneslag
• Epilepsi
• Hjernesvulster
• Demens
• Isjias og nakkeprolapser
• Polynevropati
• Hodepine
• Muskelsykdommer

Nevrologen samarbeider med en rekke andre medisinske spesialister, og andre yrkesgrupper på sykehus og i helsevesenet for øvrig. Det kan for eksempel være logopeder, ergoterapeuter, fysioterapeuter og sykepleiere.

Operasjoner i hjernen foretas av nevrokirurger, mens billedfremstilling tas av radiologen. Nevrologene samarbeider tett med radiologer og nevrokirurger under utredning, planlegging, behandling, samt oppfølging av pasienter med sykdommer i nervesystemet.

Barneleger med nevrologisk spesialisering behandler barn, mens demenssykdommer utredes ofte i et samarbeid mellom nevrologer og geriatere.

For å kunne arbeide som lege må du være interessert i å hjelpe mennesker, og du må ha gode kommunikasjonsevner. I tillegg må du være innstilt på å holde deg oppdatert i forhold til medisinsk og teknologisk utvikling. Samtidig kan kanskje den viktigste egenskapen for en lege sies å være deres evne til å se hver pasient som et individ, og behandle hver enkelt så objektivt som mulig. Som lege må du også kunne takle krisesituasjoner som alle leger møter i karrieren.

De fleste nevrologer arbeider på nevrologiske avdelinger på sykehus. Her utfører de utredning og behandling av pasienter, og det drives ofte forskning. Forskningen foregår både med utganspunkt i pasienter og laboratorium. Man finner også flere nevrologer som arbeider i private legesentre. Andre nevrologer er ansatt i rehabiliteringsistitusjoner.

For å bli nevrolog kreves det fullført medisinutdannelse med ytterligere spesialisering på minimum 4,5 års tjeneste på en nevrologisk avdeling. Ett av årene under spesialisering kan brukes på forskning eller annen legetjenste, for eksempel jobbe som allmennpraktiker. I tillegg til dette kreves en rekke obligatoriske kurs og 6 måneders tjeneste på en nevrokirurgisk avdeling. Tilleggsutdanningen tas mens du er praktiserende lege på sykehus under full lønn.

For å kunne bli nevrolog må man først utdanne seg som lege og studere medisin. Embetsstudiet i medisin er et seksårig universitetsstudium som er tilgjengelig ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Studentene er gjennom hele studiet jevnlig i kontakt med pasienter, og det legges vekt på at praksisen skal være så allsidig som mulig.

Oversikt over utdanningssteder

Opptakskrav
Søkere til medisinstudier må ha generell studiekompetanse med realfag, og det stilles krav til gode karakterer. Alle universitetene har forskjellige kvoteordninger på medisinstudiene, så opptakskravene kan variere fra sted til sted. Nye regler sier også at du kan få opptak på grunnlag av relevant erfaring, så det er lurt å sjekke opptaksreglene ved de aktuelle studiestedene.

Se oversikt over studiesteder og poenggrenser hos Samordna opptak

Etter- og videreutdanning
Nevrologer er videreutdannede leger. Medisinyrket krever at du kontinuerlig er oppdatert, særlig innenfor din spesialisering. Faglig påfyll er nødvendig for å kunne være i takt med den medisinske forskningen og utviklingen generelt. Det er et krav at man ukentlig deltar i og holder fortløpende undervisning blant kolleger.

Gjennomsnittlig årslønn for leger i helseforetakene er rundt 736 800 kroner. Dette er gjennomsnittstall for alle legeyrker uavhengig av spesialisering, og lønnsnivået kan variere mye (Kilde: SSB 2010).

Norsk nevrologisk forening
Den norske legeforening
Yngre legers forening
Legeforeningen: Nevrolog for publikum
Legesiden.no

Kvalitetssikret av Norsk Nevrologisk Forening (2009)