Dimensjonskontrollør

Dimensjonskontrolløren dokumenterer at produksjonen er i henhold til tegning og spesifikasjoner.

Om jobben

Som dimensjonskontrollør jobber du i mekanisk industri med kontroll av ulike typer maskiner og komponenter som brukes til produksjon i verksteder. Utstyret som brukes, kan være mekanisk, elektrisk, optisk eller pneumatisk. Pneumatikk er unyttelsen av energi ved hjelp av komprimering og ekspandering av luft.

Under kontrolljobben registreres alle feil og avvik nøye. I dette arbeidet er dimensjonskontrollørens kompetanse viktig, og helt nødvendig for å kunne opprettholde sikkerheten.

Yrket har mange likhetstrekk med cnc-operatør, verktøymaker, finmekaniker og industrimekaniker.

Personlige egenskaper

Du må kunne arbeide planmessig, effektivt og nøyaktig. Du må også være i stand til å jobbe både selvstendig og i samarbeid med andre. Det er nødvendig å være allsidig innenfor kontrollørfaget, og ha evnen til å tenke helhetlig. Du bør være praktisk anlagt. Arbeidet kan være fysisk krevende.

Hvor jobber dimensjonskontrolløren?

Du er ansatt i virksomheter som utfører produksjon av maskiner og fiksturer. Dette kan være innenfor mange ulike industriområder.

Utdanning

Utdanningsløpet for dimensjonskontrollører i videregående opplæring er fireårig, hvorav to år består av opplæring i bedrift.

  • Videregående trinn 1 (Vg1): elektrofag eller teknikk og industriell produksjon
  • Videregående trinn 2 (Vg2): produksjons- og industriteknikk
  • To års opplæring i bedrift: dimensjonskontrollfaget

Opptakskrav
Fullført grunnskole.

Etter- og videreutdanning
Du kan ta påbygning for å få generell studiekompetanse. Dette gir rett til å studere ved høyskoler og universitet. Bransjeorganisasjonen Norsk Industri holder ofte kurs for sine medlemmer for å sikre den nødvendige kompetansehevingen innenfor bransjen.

Lønn

Metall- og maskinarbeidere, elektrikere og lignende yrker i varehandel, tjener i 2010 i gjennomsnitt 366 000 kroner i året (SSB 2010).

Mer informasjon

Oppdatert:

17 okt 2011
Skriv ut

Spørsmål og svar

Vi inviterer til åpen dialog på våre yrkessider. Her kan du både stille spørsmål, besvare spørsmål og få svar fra andre brukere. Utdanning.no besvarer ikke spørsmål. Vi oppfordrer spesielt studenter, yrkesutøvere, fagforbund og organisasjoner til å svare på spørsmål. Før du stiller et spørsmål, kan det være lurt å sjekke om spørsmålet har vært stilt tidligere. Dobbeltsjekk alltid informasjon du får fra andre brukere.

Torun Olsen, webredaktør

De som har mekaniske fag (videregående) som sin høyeste utdanning jobber med

Pst.Yrker
12%
Bilmekanikere
7%
Industrimekanikere
4%
Lagermedarbeidere og materialfo...
3%
Sveisere
3%
Platearbeidere
3%
Butikkmedarbeidere o.l.
2%
Maskinarbeidere
2%
Landbruks- og anleggsmaskinmeka...
2%
Operatører innen annen kjemisk ...
2%
Bilskadereparatører
2%
Operatører innen olje- og gassu...
2%
Lastebil- og vogntogførere
2%
Andre ingeniører og teknikere
2%
Operatører innen metallvareprod...
2%
Ingeniører og teknikere innen p...
2%
Vaktmestere o.l.
1%
Grafiske trykkere
1%
Tekniske og kommersielle salgsr...
1%
Maskiningeniører og -teknikere
1%
Anleggsmaskinførere
1%
Ledere i olje- og gassutvinning...
1%
Grafikere (førtrykk) o.l.
1%
Resepsjonister og opplysningsme...
1%
Vei- og anleggsarbeidere
1%
Maskinsjef
1%
Motormekanikere
1%
Rørleggere og vvs-montører
1%
Overflatebehandlere og lakkerere
1%
Elektrikere, elektronikere o.l.
1%
Hjelpearbeidere innen industri
Vis alle

Kilde: Arbeidstakerregisteret (SSB)
Forklaring på hvordan statistikken er laget