CNC-operatør

CNC-operatøren kan ved hjelp av en datamaskin kjøre mekaniske maskiner og lage komplekse deler i metall eller andre materialer.

Om jobben

En CNC-operatør benytter en datamaskin til å styre mekaniske maskiner som kan bearbeide materiale. CNC-maskiner benyttes gjerne for datastyring av bor, slipere, sveisemaskiner, fresere, og liknende i mekaniske verksteder. CNC-maskiner kan også benyttes til å datastyre produksjonsmaskiner innen forskjellige typer industri.

Vanlige oppgaver for en CNC-operatør:

  • mottak av materialer
  • valg av skjæreverktøy og skjæredata
  • utføre vedlikehold av maskinene
  • delta i utvikling av nye produkter og produksjonsprosesser

Bruk av digitale hjelpemidler og tegningslesing er sentrale deler av hverdagen for CNC-operatøren.

Personlige egenskaper

Som CNC-operatør bør du være interessert i maskiner og teknologi. Du må kunne jobbe svært nøyaktig og effektivt, og være ansvarsbevist i forhold til arbeidet. Du må kunne jobbe selvstendig og i samarbeid med andre.

Hvor jobber CNC-operatøren?

CNC-operatøren kan jobbe innenfor en rekke bransjer slik som kjemisk industri, mekanisk industri, oljevirksomhet, farmasøytisk industri, treforedling og skipsbygging.

Utdanning

Utdanningsløpet for CNC-operatører i videregående opplæring er fireårig, hvorav to år består av opplæring i bedrift.

  • Videregående trinn 1 (Vg1): elektrofag eller teknikk og industriell produksjon
  • Videregående trinn 2 (Vg2): produksjons- og industriteknikk
  • 2-årig opplæring i bedrift: CNC-maskineringsfaget

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev.

Når du ønsker en mindre omfattende prøve enn fagprøven, en såkalt kompetanseprøve, kan du inngå opplæringskontrakt med en lærebedrift. Da blir du lærekandidat.

Les om lærekandidat

Når du er voksen og har mye arbeidserfaring kan du få fagbrev ved å ta en teoretisk prøve og bli praksiskandidat.

Les om praksiskandidat

Opptakskrav
Fullført grunnskole.

Etter- og videreutdanning
Ved å ta allmennfaglig påbygning vil du få generell studiekompetanse. Med generell studiekompetanse kan du videreutdanne deg ved universitet eller høyskole innenfor et relevant fagområde.

Lønn

Lønnsnivået avhenger av en rekke faktorer, deriblant utdanning, kompetanse, arbeidssted og oppgaver. Metall- og maskinarbeidere i handelsbransjen har i følge SSB en gjennomsnittlig årslønn på 366 000 kr (SSB 2010).

Mer informasjon

Oppdatert:

29 mar 2012
Skriv ut

Spørsmål og svar

Vi inviterer til åpen dialog på våre yrkessider. Her kan du både stille spørsmål, besvare spørsmål og få svar fra andre brukere. Utdanning.no besvarer ikke spørsmål. Vi oppfordrer spesielt studenter, yrkesutøvere, fagforbund og organisasjoner til å svare på spørsmål. Før du stiller et spørsmål, kan det være lurt å sjekke om spørsmålet har vært stilt tidligere. Dobbeltsjekk alltid informasjon du får fra andre brukere.

Torun Olsen, webredaktør

Interesse
CNC-maskin
bildelisensikon
CNC-operatørlærling Lars-Petter Olafsrud
CNC-operatør - Lærlingintervju
Lars-Petter Olafsrud liker å arbeide med maskiner, derfor valgte han å bli CNC-operatørlærling.
CNC-operatør Kenneth Dahle
CNC-operatør - yrkesintervju
- Yrket er løsningsorientert, og det passer meg bra, sier CNC-operatør Kenneth Dahle.

De som har mekaniske fag (videregående) som sin høyeste utdanning jobber med

Pst.Yrker
12%
Bilmekanikere
7%
Industrimekanikere
4%
Lagermedarbeidere og materialfo...
3%
Sveisere
3%
Platearbeidere
3%
Butikkmedarbeidere o.l.
2%
Maskinarbeidere
2%
Landbruks- og anleggsmaskinmeka...
2%
Operatører innen annen kjemisk ...
2%
Bilskadereparatører
2%
Operatører innen olje- og gassu...
2%
Lastebil- og vogntogførere
2%
Andre ingeniører og teknikere
2%
Operatører innen metallvareprod...
2%
Ingeniører og teknikere innen p...
2%
Vaktmestere o.l.
1%
Grafiske trykkere
1%
Tekniske og kommersielle salgsr...
1%
Maskiningeniører og -teknikere
1%
Anleggsmaskinførere
1%
Ledere i olje- og gassutvinning...
1%
Grafikere (førtrykk) o.l.
1%
Resepsjonister og opplysningsme...
1%
Vei- og anleggsarbeidere
1%
Maskinsjef
1%
Motormekanikere
1%
Rørleggere og vvs-montører
1%
Overflatebehandlere og lakkerere
1%
Elektrikere, elektronikere o.l.
1%
Hjelpearbeidere innen industri
Vis alle

Kilde: Arbeidstakerregisteret (SSB)
Forklaring på hvordan statistikken er laget