Oversetter - yrkesintervju

Navn: Hege Mehren

Alder: 48 år

Yrke: Oversetter

Arbeidsplass: Freelance

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Ofte snubler man inn i ting av tilfeldigheter. Jeg ble vervet til yrket av en annen oversetter som hadde kjent meg hele livet. Når man fungerer i en jobb får man gjerne sjansen til å fortsette, så nå har jeg vært oversetter i 12 år.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

- Jeg oversetter tekster fra engelsk, svensk og dansk. Som regel begynner arbeidsdagen med å gå bort til pc-en, sette seg ned, bla ned til en side, lese det som står der -og skrive det tilsvarende på godt norsk. Dette gjør man til boka er ferdig. Innimellom alt dette skal du finne ut hva ting betyr. Da er det google-søk og bibliotekbesøk som gjelder, i tillegg til å spørre kolleger.

Man grubler også mye over formuleringer. Det gjør man så lenge man orker, noe som avhenger av teksten. Setninger må få bearbeide seg i underbevisstheten, så man må ta pauser. Jeg klarer ikke å jobbe i ett fra 8 til 16, noe som fungerer greit så lenge man ikke blir avbrutt av andres rutiner. Mange av mine kolleger har en annen familiesituasjon, og må jobbe på kvelden og natta. Det finnes også kolleger som leier et kontor og sitter der en vanlig arbeidsdag, men de fleste oversettere sitter alene og jobber.

Som oversetter må man være der hvor språk brukes og vite hvordan andre folk bruker det – enten det er fagspråk, slang eller ungdomsspråk. Da må man ha et bredt miljø så man alltid har noen å spørre. Det er lett å finne ut hva noe betyr, utfordringen ligger i å finne ut hvordan det samme sier på norsk -i et tilsvarende norsk miljø. Sånn sett blir jobben aldri kjedelig, for det er alltid noen man må snakke med. Google har imidlertid gjort denne jobben mye enklere.

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli oversetter?

- Det finnes en formell utdannelse for statsautoriserte translatører, men det gjelder helst for folk som driver med kontrakter og mer juridiske tekster, hvor det stilles krav til presisjon og kvalitetssikring. Som skjønnlitterær oversetter kan man sammenlignes med forfattere. Det er viktigere å ha et godt språk enn å vite mye om litteratur, selv om dette er en fordel. Man må ha ei verktøykasse av godt norsk språk, men man må også vite når man skal avvike fra dette språket for å skape god litteratur.

Man bør ha utdannelse innen språket man oversetter fra. En må ha god kunnskap om den kulturelle konteksten og alle referansene som ligger i en setning. Teksten må ikke klinge oversatt, samtidig skal den være tro mot originalen. Språkstudier alene gjør deg ikke til oversetter. Du må i tillegg til det ha den gode norske språkføringen. Oversettere er en blanding av folk som har studert et kildespråk og folk som har studert norsk litteratur.

Hvis man vet at man vil bli oversetter, bør man ta en språk- og litteraturutdanning. Da er det god butikk å velge seg et ”brødfag”, som er engelsk, svensk og dansk, og ett sært språk. Det gjør deg unik. Jeg avviker fra dette, med et halvt hovedfag i kristendom. Der hadde vi imidlertid mye hermeneutikk, altså tolkningslære, som jeg kan bruke. Forlagene ser ikke nødvendigvis på utdanningsbakgrunnen til oversettere, men på hva de leverer.

Som oversetter må du være mistenksom overfor deg selv. Du kan ikke stille spørsmål til hver eneste setning, men du må ha det i ryggmargen at første forståelse ikke nødvendigvis stemmer. Når du har en 600 siders roman er tålmodighet viktig, det samme er selvdisiplin. Du må også være omgjengelig og lydhør for hvordan folk bruker språket.

Hva er det beste med yrket ditt?

- Ingen bok er lik. Du går inn i en ny verden hver gang og får tid til å gå i dybden på ting.

Hva misliker du mest med yrket ditt?

- Jeg misliker ikke noe. Men tidligere jobbet jeg sammen med en annen, og det er stussligere å sitte alene. På den andre siden oppveies det igjen av kollegaforaene vi har på nettet. Her kan vi slenge ut spørsmål og få svar. Veldig mange oversettere er også veldig aktive på Facebook. Som oversetter får man et stort kollegabehov, noe sosiale nettverk oppveier.

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- Man kan drive med manusvask og korrekturlesning, noen har hoppet over i redaktørjobber i forlag, og man kan reise rundt og holde foredrag på skoler og biblioteker.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Hvor mye du får for ei bok kommer an på hvor lang den er og hvor mye tid du bruker. Hvis du har bra pågang og kan fylle en arbeidsdag, kan du oppnå ei årslønn på rundt 300.000 kroner. Hvis du er heldig og oversetter ei bok som blir hovedbok i en bokklubb, får du 50 prosent ekstra honorar for den. Det er ikke et høytlønnet yrke, tvert i mot, og det er umulig å planlegge ei årslønn som oversetter. Men det er mange skattemessige fradragsmuligheter, og man kan også søke om ulike stipender.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- Jeg vet ærlig talt ikke. I mitt tilfelle var nettverket avgjørende. Man lyser ikke ut stillinger. Mange oversettere begynner i en form for tekstbyrå eller i et oversetterfirma. Sjansen for å få en tekst å prøveoversette fra et forlag, var større før. Etter hvert som oversetterutdannelsene er kommet på plass, er det flere om beinet. Sjansen er større om det er snakk om ei bok på et lite språk du vil oversette. Det er nok vanskelig å få innpass i bransjen dersom du ikke har noe spesielt å komme med. Det blir på samme måte som for en forfatter – du må selge deg inn. Mange begynner som manusvasker, der får du mulighet til å vise hva du kan.

Les yrkesbeskrivelsen av oversetter

Les flere yrkesintervjuer

Tekst og foto: Signe Steinnes