Kjemiker - yrkesintervju

Navn: Øystein Foss

Alder: 51

Yrke: Kjemiker og avdelingsingeniør

Arbeidsplass: Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Det hadde mye med læreren vår i naturfag på ungdomsskolen å gjøre at jeg valgte naturvitenskap. Han var en kul fyr som gikk rundt med kritt i lommene. At det ble kjemi, var imidlertid litt tilfeldig.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

- Det er veldig sesongbetont. På høsten er det undervisning. Jeg holder ulike kurs, og prøver å få liv i dem. På ett av kursene lager vi for eksempel teater. Når vi har det moro bak kateteret, smitter det over på studentene. Vi sliter med rekrutteringen, så derfor satser vi på det. Jeg har inne 1500 skoleungdommer i løpet av et semester, for at de skal få en opplevelse her. De får se instrumenter og eksperimenter som er relatert til pensumet, og jeg bruker både heftige forsøk og forklaringer som kan relateres til verdenssituasjonen. For eksempel er metangass kupromp. Denne får jeg til å flamme opp. Jeg prøver å få kjemi til folket, kan man si.

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli kjemiker?

- Jeg gikk kjemi på yrkesskolen og begynte som lærling på Norsk Hydro. Her tok jeg fagbrev i kjemi. Etter hvert valgte jeg å ta ingeniørutdannelse. Jeg kom på en måte inn "bakveien". Man kan bli kjemiker på ulike nivåer. Her på universitetet kan man ta både bachelor- og mastergrad i kjemi. Dersom man vil bli forsker, må man ta doktorgrad. Man kan også gå lærlingveien, men de fleste av disse går videre enten ved å studere kjemi på universitetet eller ta ingeniørstudiet.

Hva er det beste med yrket ditt?

- Jeg får bruke evnene mine, og her på universitetet har jeg frihet under ansvar. Man har et visst budsjett man må forholde seg til, så stoler folk på at man forvalter det riktig. Er man vennlig og åpen, får man gjennomslag for mye. Når man møter så mange unge mennesker, holder man seg også ung selv.

Hva misliker du mest med yrket ditt?

- Det må være mer hvordan systemet er i skoleverket. Det er for lite praktiske fag i skolen. Elevene kommer her og får en opplevelse, men det kan fort bli glemt når det er tilbake til skolehverdagen. Man undres om det man gjør, har noen virkning på dem.

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- Jeg mener man kan være det meste som kjemiker. Dersom man tar en master og kan tilegne seg kunnskaper, kan man jobbe i de fleste yrker som har noe med naturvitenskapene å gjøre. Ikke alle kjemikere har hvite frakker – man finner dem også blant annet i rettsvesenet, oljeindustrien og på ekspedisjoner i Afrika. Skal man utvikle mobiltelefonopponenter og datamaskiner, trengs det kunnskap om kjemi for å gjøre legeringene i brikkene bedre. Man kan også jobbe som lærer. Kjemistudier er en av de mest grunnleggende utdannelsene man kan ha. Man er jo stappa full av kjemi selv. Studerer man kjemi, lærer man om grunnstoffene, noe som er en god ballast i mange sammenhenger.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Det er et stort spekter. I staten tjener man kanskje 350.000 – 400.000 kroner i året. I oljebransjen kan man fort tjene en million. Med master kan man ha en begynnerlønn fra 400.000 kroner og oppover, i det private ofte det dobbelte. En professor i kjemi tjener rundt 600.000 kroner.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- De ser gode ut. Man må kanskje jobbe litt for å få den jobben man ønsker, men særlig miljøkjemikere vil vi trenge flere av. Men også i dette faget spiller finanskrisen inn.

Flere yrkesintervjuer

Tekst og foto: Signe Steinnes