Geograf - yrkesintervju
- Kart dukker opp i stadig flere sammenhenger, så behovet for geografer er stort, sier Elizabeth Kerr.
Navn: Elizabeth Kerr
Alder: 32 år
Yrke: Geograf - Geodatakonsulent
Arbeidsplass: Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune
Hvorfor valgte du dette yrket?
- Det kom ikke helt av seg selv. Etter videregående visste jeg ikke nøyaktig hva jeg ville bli, men jeg visste at jeg ville studere realfag. Da jeg begynte på Blindern, studerte jeg både matte, kjemi, fysikk og informatikk. Jeg tok også et kurs i naturgeografi. Det syntes jeg var utrolig spennende, og valgte å fortsette den veien.
Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?
- Jeg jobber med geodata og digitale kart, kartinformasjon lagret i en datamaskin. Jeg jobber mest med reguleringskart, og arbeidsdagen min går i hovedsak ut på å finne løsninger for å sikre en god forvaltning.
Plan- og bygningsetaten forvalter en del av kartdataene til Oslo kommune, og vi skal gjøre dette på en sikker og god måte og tilrettelegge for at de kan brukes der det er behov for det. Grunnkartet viser terrenget og tekniske anlegg som bygninger og veier, og er konstruert ut fra flyfoto. Reguleringskart inneholder juridisk informasjon, med vedtatte planer om hva et område skal brukes til. Man har også temakart, og særlig kart til risiko- og sårbarhetsanalyse er i vinden nå. Kartene kan for eksempel inneholde rasfare eller radoninnhold over et område. Nå jobber jeg mye med hvilke endringer vi må gjøre for å tilfredsstille den nye plan- og bygningsloven.
Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli geograf?
- Man må ha studiekompetanse for å komme inn på universitet eller høyskole. Deretter tar man bachelor og eventuelt master i geografi. Geografer ser på hvorfor jorda ser ut som den gjør, og på hvilke prosesser som bidrar til å omforme jorda og skape det landskapet vi har.
Innenfor geografi finnes det mange underretninger, og jeg har tatt geomatikk. Det betyr måling av landjorda, og har mye med digitale kart og geografiske informasjonssystemer (GIS) å gjøre. Mange tar kun en bachelorgrad, men med en mastergrad får du en mer solid utdannelse og blir litt mer anvendelig.
Hva er det beste med yrket ditt?
- Det er den varierte arbeidsdagen, og det å kunne finne gode løsninger på problemer. Det er moro.
Hva misliker du mest med yrket ditt?
- Det er ikke noe jeg misliker, men noen oppgaver er jo mindre morsomme enn andre. Det gjelder ofte den byråkratiske delen av jobben. Dette er samtidig en veldig viktig del, fordi den sikrer en god saksbehandling.
Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?
- Det er mange geografer innen offentlig forvaltning, både på kommunalt og statlig plan. Det jobber geografer ved steder som Norges Geotekniske Institutt (NGI), Norges Geologiske Undersøkele (NGU) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det finnes også geografer ved private kartleggingsfirmaer og firmaer som utvikler kartløsninger. Mange geografer har også en del landmålingskompetanse, så med litt mer opplæring kan man jobbe som landmåler.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
- Startlønna i det offentlige er på ca. 330-350.000 kroner i året, og går opp til 600-700.000 kroner, avhengig av kompetanse, lederansvar og ansiennitet.
Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?
- Sjansene er meget gode. Det er et stort behov for geografer, og kart dukker opp i stadig flere sammenhenger. Nesten hver husstand har nå en egen GPS, og kart dukker opp stadig oftere på internett. Rekrutteringsbehovet fylles ikke nå, og enkelte institusjoner vurderer faktisk å legge ned studietilbudet fordi det er for få studenter.
Tekst og foto: Signe Steinnes

