Audiograf - yrkesintervju
Som audiograf får Marit Sæter arbeide både med mennesker og teknikk.
Navn: Marit Sæter
Alder: 25 år
Yrke: Audiograf
Arbeidssted: Hørselssentralen på Rikshospitalet i Oslo
Hvorfor valgte du å bli audiograf?
- Jeg har alltid vært interessert i å jobbe med mennesker og helse, og vurderte ulike helsefag som fysioterapi og sykepleie før jeg landet på audiografutdanningen. Det skjedde da jeg gikk gjennom Samordna opptaks oversikt over studier. Jeg begynte først i alfabetet, og kom ikke så veldig langt. Audiografutdanningen fanget interessen min, fordi jeg som audiograf får arbeide både teknisk og med mennesker.
Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?
- Arbeidsoppgavene mine går blant annet ut på å utføre ulike hørselstester (hørselsdiagnostiske tester) og (re)habilitering med høreapparater på pasienter i alle aldre. Min arbeidsuke er hovedsakelig delt opp slik at jeg noen dager har i oppgave å ta hørselstest på pasienter for legene på poliklinikken, og andre dager følge opp høreapparatbrukere med deres hørsels(re)habilitering.
Her på hørselssentralen jobber vi i et tverrfaglig team bestående av audiografer, leger, audiopedagoger, audiofysikere og sykepleiere. Vi samarbeider, har ulike fagmøter og får brukt hverandres kompetanse slik at pasienten får best mulig behandling.
Vi har også en del andre oppgaver, som å ta avtrykk til høreapparat/CI-propper, søke om blant annet hørselstekniske hjelpemidler fra NAV til høreapparatbrukere, føre journal, undervise helsepersonell og medisinstudenter, og bestille utstyr som høreapparat. Å ta audiogram (en type hørselstest) og forklare resultatet til pasienten, er også en del av jobben
Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli audiograf?
- Ved Høgskolen i Sør Trønderlag (HiST) i Trondheim kan man ta audiografutdanningen som er en bachelorgrad.
En audiograf arbeider tett på pasientene og bør være utadvendt, imøtekommende og fleksibel. Man bør like utfordringer og være interessert i å samarbeide med pasienter og kollegaer i en hektisk hverdag.
Hva er det beste med yrket ditt?
- Det beste er at yrket er variert. Selv om fagfeltet kanskje kan virke ensporet, med tanke på at det hovedsakelig konsentreres rundt øret og hørsel, finnes det mange utfordringer og ulike retninger å sette seg inn i. Vi kommer i kontakt med mange ulike pasientgrupper i alle aldre, som f. eks. kreftpasienter, pasienter som skal gjennomgå ørekirurgi, tinnituspasienter, leppe-ganespalte pasienter og pasienter som sliter med svimmelhet. Vi har også pasienter som har sterkt nedsatt hørsel. Av disse er det pasienter som kommer til utredning for å få Cochlea Implantat (CI), og følgelig kommer det også pasienter hit som har fått CI.
Jeg syntes også at de utfordringene man som audiograf støter på i løpet av en arbeidsdag, er med på å gjøre hverdagen spennende. For eksempel må man løse problemer som hvordan man best kan teste hørselen til en pasient som har fysiske eller psykiske begrensninger. En annen utfordring kan være å hjelpe en høreapparatbruker til å føle at vedkommende får den hjelpen som trengs for å klare seg selv med sitt hørselstap på best mulig måte i hverdagen.
Hva misliker du mest med yrket ditt?
- Det er synd at det er så få faste stillinger for audiografer, spesielt ved hørselssentraler på sykehus.
Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?
- En audiograf kan for eksempel arbeide i et firma som selger høreapparat, i private øre-nese-hals-klinikker, på hjelpemiddelsentraler, på offentlig sykehus, som forsker eller som lærer.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
- Dersom man arbeider i det offentlige, er grunnlønna på 310 000 kroner i året. Lønna er avhengig av ansiennitet og hvor man arbeider.
Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?
- Behovet for audiografer er stort i Norge, men det er dessverre ganske få faste stillinger. Derimot er det ikke så vanskelig å få et vikariat, som selvsagt kan lede til faste stillinger etter hvert. Det er nok en fordel om man er fleksibel i forhold til flytting når man søker jobb. Det kan kanskje komme flere stillinger etter hvert, fordi hørselstap kommer til å øke i omfang med den ventede eldrebølgen.
Tekst og foto: Tora Hope
Oppdatert:
23 apr 2012
Del:
