Astrofysiker - yrkesintervju

Navn: Magnus Axelsson

Alder: 28

Yrke: Astrofysiker

Arbeidsplass: Institutt for teoretisk astrofysikk, UiO

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Interessen for fysikk begynte sent på videregående. Jeg gikk på biblioteket for å finne bøker om Einstein og hans relativitetsteorier, men skjønte ikke så mye da. Det inspirerte meg til å studere faget videre, og drømmen var en dag å få studere relativitetsteori og da skjønne alt.

Jeg er opprinnelig fra Sverige, men fikk en norsk kjæreste, noe som endte med at jeg flyttet hit. Kjæresten min har alltid vært veldig flink på skolen, og fikk meg inn på tanken om å begynne på universitetet, så da ble det slik. Fysikken var vanskelig til å begynne med, men etter hvert fikk jeg mer og mer grep på det. Nå er jeg stipendiat her på Universitetet i Oslo.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

- Jeg driver med dataanalyse, det vil si at jeg ser på data vi tar inn fra satellitter og sammenligner dem med forskjellige teoretiske universmodeller, som prøver å beskrive det universet vi lever i. Det finnes små tegn på at universet ikke er helt slik vi tror, så akkurat nå tester vi dataene opp mot en litt annerledes universmodell.

Fra satellitter får vi inn temperaturkart over himmelen. De kosmologiske signalene som vi ser på kartene er forstyrret av ikke-kosmologiske signaler fra vår egen galakse, så for å få gode estimater av de parametere som beskriver universet, må vi fjerne disse forgrunnene. Akkurat nå driver vi med nye metoder for å gjøre dette.

Siden jeg er stipendiat må jeg også undervise, så jeg har undervist både nybegynnerkurs og mer avanserte kurs.

==Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli astrofysiker?=0

- Du trenger en bachelorgrad fra for eksempel FAM-programmet (fysikk, astronomi og meteorologi) og en mastergrad. Jeg har master i teoretisk fysikk, men du kan også ta astronomi. Skal du ha en akademisk karriere som astrofysiker, må du også ha en doktorgrad. Du kan imidlertid få gode jobber i næringslivet med en master. Som astrofysiker bør du kunne samarbeide og kommunisere med folk, da vi ofte jobber flere sammen i prosjekter.

Hva er det beste med yrket ditt?

- Jeg liker veldig godt at å selv kunne styre arbeidsdagen selv. Jeg har ingen sjef i vanlig forstand, det er mye frihet under ansvar. Det passer bra for meg, som for eksempel liker å stå opp litt senere, og heller jobbe lenger ut på dagen.

Jeg jobber med det jeg er interessert i, og erverver ny kunnskap som ikke har vært kjent før. Dette motiverer.

Kosmologi er et ungt felt, og eksperimenter som gir gode data har ikke eksistert så lenge. ESA (Europeiske Romorganisasjonen) sendte opp Planck-satellitten for nesten ett og et halvt år siden. Denne satellitten skal gi oss data med høyere presisjon enn tidligere, og om noen år når disse dataene blir tilgjengelige, kan vi forvente å oppdage mye nytt. Det er veldig spennende, og kan samtidlig gi fremtidige kosmologer mer å jobbe med.

Hva misliker du mest med yrket ditt?

- Det kan gå veldig tregt i blant. Vi driver jo med dataanalyse, så selv om man forstår teorien, kan det være et problem i dataprogrammet som tar lang tid å løse. Det kan være frustrerende. Prosjektene blir aldri ferdig på en-to-tre, det er en lang og nøysom prosess. Alt må testes om og om igjen. Man kan ikke publisere noe som viser seg å være feil.

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- Det er mange muligheter. Med en master har du bred kompetanse; du blir trent i matematikk, IT og programmering, modellbygging og testing av modeller. Du lærer i tillegg å tenke kritisk og abstrakt og kan dermed takle de fleste problemer. Du kan for eksempel bli lærer i videregående, eller jobbe innen ulike typer næringsliv.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Har du en doktorgrad og jobber i privat næringsliv, begynner du kanskje et sted mellom 500.000 og 600.000 kroner i året. I akademia er ikke lønna like høy - en postdoktorstilling ligger på rundt 460.000 kroner i året i begynnerlønn.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- De er veldig gode. Du har bred kompetanse og mange muligheter. Det er imidlertid vanskeligere om du vil fortsette innen akademia, hvor mange er flinke og det er mange om beinet. I Norge har vi dessverre bare ett rent institutt for astrofysikk. Innen industri og privat næringsliv er det mange muligheter, siden høy kompetanse innen realfag er ettertraktet.

Les flere yrkesintervjuer

Tekst og foto: Signe Steinnes