Arkeolog - yrkesintervju
Arkeolog Bernt Rundberget liker å finne ny kunnskap i gammelt materiale.
Navn: Bernt Rundberget
Alder: 38
Yrke: Arkeolog
Arbeidsplass: Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Hvorfor valgte du dette yrket?
- Som for mange andre var det spenningen ved yrket som fristet. Jeg var også interessert i historie og i fortida. At det ble arkeologi, var imidlertid litt tilfeldig for min del, jeg prøvde også historie.
Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?
- Jeg er stipendiat, så jeg er i en forskerstilling. Grunnlaget for doktoravhandlingen er et utgravningsprosjekt jeg ledet i Åmot i Hedmark, hvor vi påviste enorme mengder med levninger etter jernproduksjon i sein vikingtid og tidlig middelalder. Jeg ser på hva som ligger til grunn for denne produksjonen i et samfunnsøkonomisk perspektiv, og skal prøve å sette det inn i en historisk sammenheng.
I tillegg til det arkeologiske materialet bruker jeg mye komparativt materiale – andre skriftlige kilder og annet arkeologisk materiale. Nå er det 95 prosent innearbeid og noen få befaringer i feltet. I prosjektperioden besto derimot mye av hverdagen av å være ute i felten på sommerhalvåret, mens materialet ble bearbeidet om vinteren.
Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli arkeolog?
- Jeg har hovedfag fra NTNU i nordisk arkeologi. Man kan også utdanne seg innen klassisk arkeologi, som går mer på middelhavsområdene. I tillegg finnes det en faggren som går på ren forvaltningsarkeologi, knyttet opp mot kulturminnevernet. Du må ha master for å få jobb som arkeolog. Det er sjelden at man får delta i feltarbeid med kun en bachelor. Nå er jeg stipendiat og holder på med en PhD.
En arkeolog bør også ha interesse for små ting og være nøyaktig. Hvis du synes at ting tar tid, er ikke dette riktig yrke. Tidlig i karrieren består arbeidet ofte mye av feltarbeid, og da er det fint å være sosial og like å være ute i all slags vær og i alle slags omgivelser - både i skog, fjell eller langs motorveien.
Hva er det beste med yrket ditt?
- Jeg liker veldig godt forskningen - å finne ny kunnskap i gammelt materiale. Prosjektarbeid var også veldig interessant. Vi var en gruppe som jobbet med ett tema i fire år, og fikk mulighet til å fordype oss skikkelig i det.
Hva misliker du mest med yrket ditt?
- Det er stort arbeidspress. Du skal prestere, både i forhold til omgivelsene og deg selv, og blir egentlig aldri helt fornøyd. Når det gjelder forskning ligger presset ofte på slutten av en avhandling, innenfor forvaltningsarbeid er det stadig nye tidsfrister. En annen ting som må poengteres, er at det ikke er lett å få jobb. Arbeidssituasjonen de første åra kan være vanskelig og uforutsigbar, med mange midlertidig ansettelser. Feltet er også konjunkturavhengig.
Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?
- Når du først har tatt en doktorgrad, er det universitetet og universitetsmuseene som er mest det nærliggende arbeidsområdet. Med master kan du jobbe på universiteter; med utgraving, kulturminneforvaltning, formidling, de arkeologiske samlingene, eller med undervisning.
Du kan jobbe i fylkeskommunen, med registrering, saksbehandling og planarbeid. Riksantikvaren er også en viktig arbeidsgiver. Videre kan du jobbe på mindre museer, og med formidling. Noen har jobbet i skolen med den kulturelle skolesekken. Forsvaret og Vegvesenet har også arkeologer, og det jobber arkeologer i kommunal sektor.
Mulighetene er mange, men majoriteten jobber nok i fylkeskommune, museer og hos riksantikvaren.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
- Det starter nok på rundt 350.000 kroner, og går opp mot 500.000 kroner. Lederstillingene ligger noe høyere. Når du jobber i felt, får du også penger til kost og losji, noe som hjelper på om du er ute i flere måneder.
Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?
- Per i dag er det nesten umulig å få fast jobb som nyutdannet. Det utdannes nok for mange arkeologer. På den andre siden får de fleste noe å gjøre etter hvert. Noen er mer heldige, mens andre sliter i mange år med å få fast ansettelse. Det kan være lurt å følge med litt på hva som forskes på og jobbes med, og spesialisere seg på det som det trengs spisskompetanse på.
Tekst og foto: Signe Steinnes

