Høyere utdanning

Samordna opptak har ansvar for å administrere opptak til universitet og høgskole.

Gjennom Samordna opptak kan du både sende inn søknad, se dine elektroniske vitnemål og sjekke om du er kvalifisert til studiene du ønsker å ta.

Søking og opptak hos Samordna opptak

Du kan søke opptak til utdanning innen mange fagområder på ulike nivå.

Beskivelse og oversikt over høyere utdanninger

Finn din utdanning

Finn utdanning basert på yrke

Samordna opptak lager også Søkerhåndboka, som gir svar på det meste om søknad og opptak til høyere utdanning.

Søkerhåndboka får du på videregående skoler, universitet, høgskoler, NAV, bibliotek og Forsvaret.

Søkerhåndboka på nett på samordnaopptak.no

Høyere utdanning bygger på vidergående utdanning som gir generell studiekompetanse (GENS). Dette betyr at det stilles krav om utdanning/praksis og bestemte fag.

Det finnes flere måter å skaffe deg studiekompetanse for å komme inn på høyere utdanning.

Les mer om studiekompetanse

Om studiekompetanse hos Samordna opptak

Hvis du har fagbrev eller svennebrev, kan du begynne på y-veisstudier på universitet og høgskoler.

Du kan ta en bachelorgrad og deretter en mastergrad innenfor realfaglige og teknologiske utdanninger (ingeniørutdanninger) med eksamen fra yrkesfaglig retning og fagbrev, uten å måtte ha generell studiekompetanse eller forkurs.

Dersom du har valgt yrkesfag på videregående og har fått fagbrev eller svennebrev, er du kvalifisert til å starte på ingeniørstudier via y-veien. Disse studiene er spesielt tilrettelagt for personer med yrkesfaglig bakgrunn.

Undervisningen det første året på ingeniørstudiene vil innebære en større del med matematikk og fysikk, og mindre praksis enn på en "vanlig" ingeniørutdanning, fordi dette allerede er gjennomført i den yrkesfaglige utdanningen.

Se en oversikt over y-veistudier

Ordinær søknadsfrist: 15. april for studier som søkes gjennom Samordna opptak.

For enkelte søkegrupper til høyere utdanning: 1. mars

Alle søknadsfrister og prosedyrer hos samordnaopptak.no

Som student ved universitet eller høgskole kan du få stipend og/eller lån fra Lånekassen.

Lånekassens støttekalkulator - Regn ut hvor mye du kan få i lån og stipend
Lånekassens side om støtte til høyere utdanning

Det finnes også en rekke stipender og legater man kan søke på. Disse er gjerne rettet mot spesielle studier eller søkere bosatt bestemte steder.

Legathåndboken
Legatsiden
Skandinavisk Stipendinformasjon

Du har rett til å ta et opphold ved et lærested i utlandet i løpet av utdanningen din dersom du ønsker det. Alle universitet og høyskoler skal legge til rette for at du kan få et utanlandsopphold som faglig passer inn i den utdanningen du har valgt. Lærestedene skal ha et nettverk for studentutveksling med studiesteder i andre land.

Studere i utlandet

Søk etter land og studie på ansa.no

Dersom du er norsk statsborger kan du som hovedregel få støtte til studier i utlandet, og dette gjelder også ofte for EØS-borgere.

Lånekassen har en egen database over de utdanningene i utlandet som de gir støtte til, men også andre utdanninger kan godkjennes.

Lånekassens sider om utdanning i utlandet

Dersom du ønsker å studere i Norge i mer en tre måneder, må du søke oppholdstillatelse for studenter.

På Utlendingsdirektoratets hjemmesider finner du ut hvilke studier som gir oppholdstillatelse og hvordan du går frem for å søke. Du finner også informasjon om hvilke rettigheter en studietillatelse gir.

Studere i Norge hos UDI

Study in Norway (UDI)

Study in Norway (SIU)

Universiteter og høyskoler skal opprette en klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene.

Les mer om hvordan du går fram for å klage

Om høyere utdanning på regjeringen.no

Bachelorstudium :
Et tre-årig program som fører fram til graden bachelor. Du kan bygge ut denne graden til mastergrad og videre til doktorgrad.

Masterstudium
Et masterstudium er et to-årig fulltidsstudium (tidligere hovedfagsstudium). Studiet bygger på faglig fordypning i bachelor- og cand.mag-graden. Universitet, vitenskapelige høyskoler og enkelte statlige høyskoler tilbyr masterstudium med egne opptak direkte til lærestedet.

Profesjonsstudium
Profesjonsstudiene har fastlagte fagplaner over flere år innenfor et fagområde. Profesjonsstudium i tre år gir bachelorgrad. Eksempel på slike studier er sykepleier og sosionomutdanning.

Femårige profesjonsstudium gir en mastergrad. Farmasi, fiskerifag, jus, odontologi (tannlege), lærerutdanning og samfunnsøkonomi er eksempel på slike studium ved universitetene.

Profesjonsstudium på seks år gir egne grader. Medisin, veterinær, psykologi og teologi gir gradene cand.med, cand.med.vet, cand.psychol og cand.theol.

Kandidatstudium
To-årige fulltidsstudium ved høyskolene som gir tittelen høyskolekandidat.

Yrkesutdanninger
Flere av høyskolene har fire-årige lærarutdanninger. Studentene kan oppnå bachelorgrad etter tre år dersom utdanningen fyller høyskolens krav til graden. Lærerkompetanse blir først oppnådd etter fire år.

Årsstudium
Det finnes en rekke årsstudium ved lærestedene. Mange av de kan inngå i en bachelorgrad. I tillegg kan noen av de være grunnlag for et profesjonsstudium i faget, for eksempel psykologi.

Doktorgrad (ph.d):
Denne graden bygger på mastergrad eller tilsvarende utdanning og er den høyeste akademiske graden en kan oppnå i Norge. Disse studiene kan gjennomføres innenfor rammene av et forskerutdanningsprogram og gir graden ph.d.

Kursene ved universitetene og høyskolane blir målt i studiepoeng i samsvar med ECTS-standarden (European Credit Transfer System credits). Ettårig fulltidsstudium blir regnet til 60 studiepoeng, og en 3-årig bachelorgrad gir 180 studiepoeng.

Studenter både på lavere- og høyeregradsstudium får karakterer etter et bokstavsystem fra A (best) til F (stryk), og der E er laveste ståkarakter. I tillegg blir karakteren bestått/ikke bestått gitt ved noen eksamener.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, NOKUT,er et uavhengig, statlig organ som skal kontrollere og bidra til å utvikle kvaliteten på høyere utdanning og fagskoleutdanning i Norge. Og det er sentralt i arbeidet med godkjenning av utenlandsk høyere utdanning.

NOKUT har myndighet til å:

• akkreditere nye studietilbud innen høyere utdanning som institusjonene selv ikke har myndighet til å etablere
• akkreditere statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner
• gi generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning og av norsk utdanning som ikke er gitt av institusjon under universitets- og høyskoleloven
• godkjenne fagskoleutdanning

Gå til NOKUT