Høyere utdanning

Norge har i dag 8 universiteter, 27 høyskoler og 6 vitenskapelige høyskoler under statlig eierskap.

Det er 8 universiteter i Norge - alle statlige:

• Universitetet i Oslo
• Universitetet i Bergen
• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU i Trondheim)
• Universitetet i Tromsø
• Universitetet i Stavanger
• Universitetet i Agder
• Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB i Ås)
• Universitetet i Nordland

Kart over høyere utdanningsinstitusjoner i Norge

Det er 9 vitenskaplige høyskoler – 6 statlige og 3 private (2010):

De statlige er

• Norges handelshøyskole (i Bergen)
• Norges musikkhøgskole (i Oslo)
• Norges idrettshøgskole ( i Oslo)
• Norges veterinærhøgskole
• Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
• Høgskolen i Molde

De private vitenskapelige høyskolene er

• Menighetsfakultetet
• Misjonshøgskolen
• Handelshøyskolen BI

Oversikt over høyskoler på Norge.no

Kunsthøyskoler

Det finnes en kunsthøyskole i Oslo og en i Bergen. Begge er statlige, og begge har varierte utdanningstilbud i billedkunst og design. Kunsthøyskolen i Oslo har også scenekunstutdanninger (teater, opera og ballett).

Kunsthøgskolen i Bergen
Kunsthøgskolen i Oslo

Private høyskoler

Regjeringens oversikt over private høyskoler

Samordna opptak har ansvar for å administrere opptak til høyere utdanning på universitet og høgskole.

På deres nettside finner du:

• søkerinformasjon
• nettsøknad
• annen viktig informasjon og hjelp

Samordna opptak

Samordna opptak lager også Søkerhåndboka.

I søkerhåndboka finner du informasjon om det meste når du skal søke om studieplass, som:

• Hvordan søker jeg?
• Hvor kan jeg søke?
• studiesteder og studietilbud
• opptak
• studieløp og gradsstruktur
• Hvem kan søke?/ opptakskrav
• rangering av søkere

Søkerhåndboka får du på videregående skoler, universitet, høgskoler, NAV, bibliotek og Forsvaret.

Søkerhåndboka på nett

Ordinær søknadsfrist: 15. april for studier som søkes gjennom Samordna opptak.

For enkelte søkegrupper til høyere utdanning: 1. mars

• Søkere med dokumenterte grunner for tidlig opptak eller spesiell vurdering
• International Baccalaureate
• Videregående utdanning fra land utenfor Norden
• Søkere som ber om realkompetansevurdering
• Politihøgskolen
• Luftfartsfag ved UiT
• Hvis du har behov for å få tidlig svar på søknaden, kan du søke tidlig opptak.

Hvis du har fagbrev eller svennebrev, kan du begynne på y-veisstudier på universitet og høgskoler.

Du kan ta en bachelorgrad og deretter en mastergrad innenfor realfaglige og teknologiske utdanninger (ingeniørutdanninger) med eksamen fra yrkesfaglig retning og fagbrev, uten å måtte ha generell studiekompetanse eller forkurs.

Dersom du har valgt yrkesfag på videregående og har fått fagbrev eller svennebrev, er du kvalifisert til å starte på ingeniørstudier via y-veien. Disse studiene er spesielt tilrettelagt for personer med yrkesfaglig bakgrunn.

Undervisningen det første året på ingeniørstudiene vil innebære en større del med matematikk og fysikk, og mindre praksis enn på en "vanlig" ingeniørutdanning, fordi dette allerede er gjennomført i den yrkesfaglige utdanningen.

Se en oversikt over y-veistudier

Universiteter og høyskoler skal opprette en klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene.

Les mer om hvordan du går fram for å klage

Om høyere utdanning på regjeringen.no

Bachelorstudium :
Et tre-årig program som fører fram til graden bachelor. Du kan bygge ut denne graden til mastergrad og videre til doktorgrad.

Masterstudium
Et masterstudium er et to-årig fulltidsstudium (tidligere hovedfagsstudium). Studiet bygger på faglig fordypning i bachelor- (cand.mag-) graden. Universitet, vitenskapelige høyskoler og enkelte statlige høyskoler tilbyr masterstudium med egne opptak direkte til lærestedet.

Profesjonsstudium
Profesjonsstudiene har fastlagte fagplaner over flere år innenfor et fagområde. Profesjonsstudium i tre år gir bachelorgrad. Eksempel på slike studium er sykepleier og sosionomutdanning.

Femårige profesjonsstudium gir en mastergrad. Farmasi, fiskerifag, jus, odontologi (tannlege), lærerutdanning og samfunnsøkonomi er eksempel på slike studium ved universitetene.

Profesjonsstudium på seks år gir egne grader. Medisin, veterinær, psykologi og teologi gir gradene cand.med, cand.med.vet, cand.psychol og cand.theol.

Kandidatstudium
To-årige fulltidsstudium ved høyskolene som gir tittelen høyskolekandidat.

Yrkesutdanninger
Flere av høyskolene har fire-årige lærarutdanninger. Kandidatane kan få tildelt graden bachelor etter tre år dersom utdanningen fyller kravene til graden etter høyskolens forskrifter. Lærerkompetanse blir først oppnådd etter fire år.

Årsstudium
Det finnes en rekke årsstudium ved lærestedene. Mange av de kan inngå i en bachelorgrad. I tillegg kan noen av de være grunnlag for et profesjonsstudium i faget, for eksempel psykologi.

Doktorgrad (ph.d):
Denne graden bygger på mastergrad eller tilsvarende utdanning og er den høyeste akademiske graden en kan oppnå i Norge. Disse studiene kan gjennomføres innenfor rammene av et forskerutdanningsprogram og gir graden ph.d.

Kursene ved universitetene og høyskolane blir målt i studiepoeng i samsvar med ECTS-standarden (European Credit Transfer System credits). Ettårig fulltidsstudium blir regnet til 60 studiepoeng, og en 3-årig bachelorgrad gir 180 studiepoeng. Studenter både på lavere- og høyeregradsstudium får karakterer etter et bokstavsystem fra A (best) til F (stryk), og der E er laveste ståkarakter. I tillegg blir det ved noen eksamenar gitt en bestått/ikke bestått-karakter.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, NOKUT,er et uavhengig, statlig organ som skal kontrollere og bidra til å utvikle kvaliteten på høyere utdanning og fagskoleutdanning i Norge. Og det er sentralt i arbeidet med godkjenning av utenlandsk høyere utdanning.

NOKUT har myndighet til å:

• akkreditere nye studietilbud innen høyere utdanning som institusjonene selv ikke har myndighet til å etablere
• akkreditere statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner
• gi generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning og av norsk utdanning som ikke er gitt av institusjon under universitets- og høyskoleloven
• godkjenne fagskoleutdanning

Gå til NOKUT

Du har rett til å ta et opphold ved et lærested i utlandet i løpet av utdanningen din dersom du ønsker det. Alle universitet og høyskoler skal legge til rette for at du kan få et utanlandsopphold som faglig passer inn i den utdanningen du har valgt. Lærestedene skal ha et nettverk for studentutveksling med studiesteder i andre land.

Studere i utlandet

Søk etter land og studie på ansa.no