Lektorutdanning i språk og samfunnsfag - master (5-årig)

Lektorutdanningen er et femårig mastergradsprogram som er satt sammen av to fag som gir undervisningskompetanse i skolen, praktisk-pedagogisk utdanning (PPU, inkludert examen paedagogicum (ex. ped)) og examen philosophicum (ex. phil.). Studiet bygger på forskningsbasert kunnskap, samtidig som det er yrkesrettet. Skolebesøk og praksis er lagt inn i de fire første årene.

I de første tre årene studeres to valgfrie undervisningsfag av henholdsvis 80 og 60 studiepoengs omfang, første del av PPU og ex. phil.. Valg av fordypning danner grunnlag for videre studier. I løpet av de to siste studieårene skal studenten ta andre del av PPU, ta faglige emner på 2000/3000-nivå, samt skrive en mastergradsoppgave med et fagdidaktisk perspektiv.

Lektorutdanningen gir studentene muligheten til å spesialisere seg innenfor de fagfeltene de liker best, og studentene kan velge mellom en rekke studieretninger. Studieretningsfaget er det faget som studentene studerer mest og skriver en mastergradsoppgave i. I tillegg skal studentene ta 60 studiepoeng/ett års studier i et fag nummer 2.

Følgende studieretninger finnes:bedriftsøkonomi, engelsk, historie, kunstvitenskap, nordisk, religionsvitenskap, russisk, samfunnsøkonomi, samisk (morsmål)(oppstart annet hvert år), sosialantropologi, sosiologi, spansk og statsvitenskap.

Fag nummer to: bedriftsøkonomi, engelsk, fransk, historie, kunstvitenskap, nordisk, religionsvitenskap, russisk, samfunnsfag, samfunnsøkonomi, samisk (morsmål) (oppstart annet hvert år), samisk som fremmedspråk (oppstart annet hvert år), sosialantropologi, sosiologi, spansk, statsvitenskap og tysk.

Nærmere detaljer om studieretningene og fag nummer to kan leses i studieplanen som er vedlagt.

Studentene kan til en stor grad velge rekkefølgen på fagene sine selv. Det er mulig å ta 60 studiepoeng i ett fag, deretter 60 studiepoeng i et annet fag, for så å fordype seg på 2000-nivå i ett av disse fagene. Fordypningsfaget er også faget det skrives mastergradsoppgave i.

Vær obs på følgende: for å studere ett av følgende språk, må studentene starte på dette faget om våren i det første studieåret: fransk, russisk, samisk (morsmål), samisk som fremmedspråk, spansk og tysk. Samisk og tysk har oppstart annet hvert år.Dette gjelder uansett om man tar faget som studieretning eller fag nummer yo.

De ulike fagene har egne emnesammensetninger som er spesielle for lektorutdanningen. For nærmere informasjon om obligatoriske og valgfrie emner, se de ulike studieretningene og fagbeskrivelser. Det er i noen tilfeller også mulig å ta tverrfaglige emner. Disse har kodene HIF-emner og SVF-emner.

Hvert semester gis det et tverrfaglig halvdagsseminar med aktuelle tema for alle lektorstudentene.

Forsknings og utviklingsarbeid
Forsknings og utviklingsorienteringen (FoU-orienteringen) er tilstede gjennom hele utdanningen for å kvalifisere lærere til å være systematisk, reflekterende og utforskende i skolen. FoU-orienteringen skal konkret støtte lærerens didaktiske utøvelse og være en basis for arbeidet med å utvikle stimulerende læringsmiljøer for elevene. Den eksplisitte delen av FoU-orienteringen omfatter gjennomføringen av selvstendige vitenskapelige arbeider gitt ved bachelor- og mastergradsoppgaven. Arbeidet utvikles gjennom emner i forskningsmetodikk og gjennom seminarer og veiledning.

Digital kompetanse
Alle studentene skal gjennom studiet utvikle en grunnleggende digital kompetanse i tråd med de kravene som ligger til bruk av IKT i skolens planverk. Digital kompetanse i lærerutdanningen innebærer å utvikle et godt pedagogisk og didaktisk IKT- skjønn; studentene skal bli digitalt bevisste og kompetente aktører som er i stand til å vurdere hensiktsmessig bruk av digitale verktøy i lærings- og undervisningssammenheng.

Mastergradsoppgaven
Mastergradsoppgaven er et selvstendig faglig arbeid med et fagdidaktisk perspektiv. Dersom faget ikke har et eget metodekurs, skal forskningsmetode være en del av selve arbeidet med oppgaven. Emnet for oppgaven bestemmes av studenten i samråd med veiledere. Oppgaven skrives vanligvis individuelt, men kan også skrives i gruppe. Gruppen kan maksimalt bestå av tre personer. Ved gruppebesvarelse gis felles karakter for alle medlemmene i gruppa. Det oppnevnes en veileder fra det aktuelle faget (vanligvis hovedveileder) og en fra Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP).