Tegnspråktolk - utdanningsintervju
Som student i tegnspråk og tolking lærer Anne Marte å oversette fra tale til tegnspråk uten å blunke. Det krever mye trening.
Navn: Anne Marte Nesdal
Alder: 25 år
Utdanning: Bachelorgrad i tegnspråk og tolking ved Universitetet i Oslo
Hvor lang er utdanningen?
- Bachelorgraden er treårig.
Hvorfor valgte du denne utdanningen?
- Jeg har vært interessert i tegnspråk siden jeg var liten, og så på nyheter på tegnspråk før barne-tv. Jeg har alltid hatt lyst til å lære tegnspråk, men jeg hadde faktisk aldri møtt en døv person før jeg begynte her.
Hva er opptakskravet?
- Det kreves vanlig studiekompetanse, og de siste årene har man trengt et ganske høyt karaktersnitt fra videregående for å komme inn.
Hvordan er utdanningen lagt opp?'
- Det første året lærer vi grunnleggende tegnspråk. Tegn og grammatikk. Det andre og tredje året lærer vi litt mer tegnspråk, men først og fremst å tolke til og fra tegnspråk. Det å skulle registrere en samtale, for så å produsere tegnspråk simultant krever veldig mye trening. I tillegg lærer vi å tolke for døvblinde og å tolke fra tale til skrift. Det benyttes i forelesninger og lignende, for døve eller tunghørte som ikke kan tegnspråk. Vi får mye tolkeerfaring underveis. På slutten av det tredje og siste året har vi eksamener i skrivetolking, tegnspråktolking, tolking for døvblinde og tolking til norsk med tegnstøtte.
Hva liker du best med utdanningen?
- Når jeg er ferdig har jeg en jobb jeg syntes er veldig spennende. Ingen dag er lik, man kan være med på legebesøk, en fødsel, rideskole, fotballtrening, foreldrekurs, være med å ringe vaktmesteren for å klage på noe - alt du kan tenke deg.
Hva er det verste med utdanningen?
- Det er ingenting som er spesielt ille med utdanningen, men det er en stor utfordring å lære å være nøytral i tolkesituasjoner. Det å glemme sine egne meninger, og kun formidle det som sies kan være veldig vanskelig.
Hvilke personlige egenskaper er viktig for denne utdanningen?
- Man må være en kameleon, og kunne tilpasse seg mange forskjellige situasjoner. Og man må være selvsikker, når man skal tolke for mange mennesker må man vite hva man driver med. Man må ha en evne til å være trygg i situasjonen. Men man lærer seg også egenskaper. Det sies at tegnspråktolkere blir veldig flinke i ”small talk”. Man er innom så mange situasjoner at man etter hvert vet litt om alt.
Hva kan du jobbe med når du er ferdig utdannet?
- Man kan jobbe som frilans-tolk, eller være fast ansatt i en bedrift som tilbyr tolker. Rycon er et eksempel på en bedrift hvor tolkene reiser ut til arbeidsplasser med døve og tolker fast for dem. Jobber man frilans blir man formidlet til oppdrag gjennom en offentlig tolkesentral, som for eksempel Tolkesentralen i Oslo og Akershus. Som frilans-tolk kan man også ha egne faste avtaler med skoler og lignende.
I tillegg til vanlig tegnspråktolk kan man jobbe som døvblindtolk, skrivetolk, eller TSS-tolk, som står for tegn som støtte. TSS er enklere tegnspråk for de som nylig har blitt døve, og trenger enklere tegnspråk for å kommunisere. Ellers kan man jobbe som miljøarbeider på steder som Conrad Svendsen-Senteret, som er et døvehjem her i Oslo. Det er bare noen eksempler, med denne kompetansen kan man få jobb svært mange ulike steder.
Tekst og foto: Sigurd Øygarden Flæten
Oppdatert:
16 sep 2011
Del:
