Stipendiat i psykologi - utdanningsintervju
Stipendiat Else Marie skriver avhandling om hukommelse og oppmerksomhet hos barn i skolealder.
Navn: Else Marie Augusti
Alder: 28
Utdanning: Doktorgradstipendiat i kognitiv utviklingspsykologi, Universitetet i Oslo
Hvor lang er utdanningen?
- Tre år er normert tid for en doktorgrad, men jeg er ansatt på en fireårig kontrakt, hvor jeg underviser i totalt ett år, fordelt utover de fire årene. Jeg er nå på mitt tredje år.
Hvorfor valgte du denne utdanningen?
- Da jeg begynte å studere tok jeg forskjellige fag, men så syntes jeg psykologi virket spennende, og det viste seg å stemme. Det var litt mer bevisst å begynne på en doktorgrad. Jeg hadde studert i USA i et par år, og fikk mye erfaring i en forskningslab for kognitiv utviklingspsykologi. Det gjorde at jeg ville fortsette med forskning også etter mastergraden. Jeg er altså ikke psykolog, da jeg ikke har tatt profesjonsstudiet.
Hva er opptakskravet?
- Man må enten ha en mastergrad i psykologi eller et profesjonsstudie som psykolog fra før, og det kreves vanligvis et snitt på B eller bedre. Stillingen var offentlig utlyst, og jeg måtte skrive en prosjektbeskrivelse, både med bakgrunnsteori og metoder for prosjektet, samt en tidsplan. En komité leser søknadene, og innstiller søkere til den endelige avgjørelsesprosessen. Det var visse rammer i stillingsutlysningen, prosjektet måtte handle om hukommelse hos barn, som er en del av det vi driver med her på enhet for kognitiv utviklingspsykologi, EKUP.
Hvordan er utdanningen lagt opp?
- I begynnelsen får man satt av tid til å utarbeide og planlegge prosjektet videre. Etter det har jeg jobbet med å samle inn data, ved å teste barn. Jeg må analysere det statistiske materialet jeg får inn, og skrive vitenskapelige artikler som skal være et grunnlag for avhandlingen jeg leverer. Disse publiserer jeg i vitenskapelige tidskrifter. I tillegg må jeg ta 30 studiepoeng i obligatorisk forskerutdanning, med kurs i alt fra vitenskapsteori til metode og statistikk.
Hva liker du best med utdanningen?
- Det beste er å få lov til å fordype seg i noe man er interessert i. Det er også stor frihet til å velge å studere det man syntes er mest relevant. Dessuten er det veldig fint å være i et miljø hvor man jobber med det samme. Vi er en forskningsgruppe på åtte stykker som møtes jevnlig og utveksler ideer og erfaringer. Dessuten er det gøy å undervise, spesielt når man får formidle det man selv forsker på for andre forskerspirer.
Det verste ved utdanningen?
- Det er ikke noe av det jeg syntes er ille. Men man må være strukturert og disiplinert, og sette grenser for seg selv. Alle trenger jo kortere deadlines enn på fire år, og de må man sette selv. Det kan være vanskelig.
Hvilke personlige egenskaper er viktig for denne utdanningen?
- Man må være analytisk og systematisk, og like tankearbeid. Det vil jo reflekteres i en prosjektsøknad også, hvorvidt man klarer å sette seg inn i et fagområde og fremstille det på interessant måte. Man må like å jobbe mye alene, og klare å være konsentrert og fokusert over tid.
Hva kan du jobbe med når du er ferdig utdannet?
- Man kan bli veldig mye forskjellig. En mulighet er å fortsette her på universitetet, men det er nok ikke den letteste veien å gå, ettersom det er hard konkurranse. Da kan man jobbe videre med forskning i en såkalt post doc.-stilling, eventuelt bli førsteamanuensis eller professor, som underviser og forsker. Ellers kan man jobbe ved ulike forskningsinstitutter, både private og offentlige, rundt om i landet. Eventuelt kan man jobbe som byråkrat ved departementer og direktorater.
Les yrkesintervju med en psykolog
Les yrkesbeskrivelsen av psykolog
Les flere utdanningsintervjuer
Tekst og foto: Sigurd Øygarden Flæten



