Medisin - Utdanningsintervju

Navn: Synne Helland Moen

Alder: 23 år

Utdanning: Går tredje året på medisinutdanningen ved Universitetet i Oslo.

Hvor lang er utdanningen?

- Den er seksårig, og i tillegg er det en turnusperiode. Man kan eventuelt ta spesialistutdanning etter dette.

Hvorfor valgte du denne utdanningen?

- Jeg hadde lyst til å jobbe med mennesker. Jeg lurte lenge på å bli lærer, men tenkte jeg skulle søke medisin og se om jeg likte det. Og det gjorde jeg!

Hva er opptakskravet?

- Det er en ny reform nå, som jeg ikke vet hvordan fungerer. Men før trengte man 2MX, 2FY, 2KJ og 3KJ. Snittet er ganske høyt, det var muligens 6,5 da jeg kom inn på primæropptak. På sekundæropptak er det over 7.

Hvordan er utdanningen lagt opp?

- Reformen i 96 gjorde at medisinutdanningen i Norge er annerledes enn i resten av Europa. I Europa har man såkalte basalfag (grunnleggende fag), som anatomi, fysiologi, patologi osv. de tre første årene. Etter de tre første årene får man møte pasienter. Dette systemet brukes for øvrig også i Bergen.

På universitetene i Trondheim, Tromsø og Oslo bruker man såkalt spirallæring, der fagene er spredt over seks år og bygger på hverandre. Da får man møte pasienter tidligere, og prøvd seg i rollen som lege. Derfor øver vi veldig mye på kommunikasjon allerede det første året.

Jeg synes det er veldig lurt å treffe pasienter tidlig, og å få trening i det. En mulig ulempe er at det kan kjennes litt ufullstendig når noe av læringen blir utsatt til senere år. Men det er mye opp til deg selv, og avhengig av hva du vil fordype deg i.

Medisinstudiet har flere ulike undervisningsformer. Vi har både forelesninger, kurs og problembasert læring (PBL). PBL går ut på at vi mandag får utdelt et kasus, altså en pasienthistorie. Vi diskuterer dette sammen i grupper, med en veileder, og setter opp læringsmål. I løpet av uka skal vi da sette oss inn i pasienthistorien, finne ut av hva som feiler pasienten, og hvordan vi ville ha gått frem. Vi møtes igjen i grupper på fredag, for å snakke om oppgaven. Da får vi vite hva legen faktisk gjorde i hvert tilfelle. PBL er omdiskutert, blant annet fordi vi får færre forelesninger. Det er også kvalitetsmessig veldig avhengig av veilederen. Men det er yrkesnært, spesielt hvis opplegget fungerer. Vi lærer å være diagnostiske detektiver, som vi sier.

Vi har en eksamen på slutten av hvert semester. Hvis du stryker må du ta en kontinuasjonseksamen. Hvis du da stryker igjen så må du gå ned et kull. I løpet av studiet skal man skrive en stor oppgave, à la bacheloroppgave. For eksempel en kritisk oversiktsartikkel eller noe klinisk, som et forsøk. Dette er den store muligheten til fordypning.

Hva er det beste med utdanningen?

- Jeg liker den formen vi har i Norge godt fordi den legger opp til kritisk tenkning, blant annet igjennom PBL. Det kjennes så nyttig. Man ser verdien av det man skal lære, og blir mer motivert. Man treffer også mange forskjellige pasienter, og lærer nye ting hele tiden.

Hva er det verste med utdanningen?

- Det tar mye tid. Man føler at det alltid er noe som henger over seg, og det er veldig slitsomt. Også har vi jo eksamen i januar, så det er kjipt å lese i jula.

Hvilke personlige egenskaper er viktig for denne utdanningen?

- Det er veldig viktig å like å jobbe med mennesker. Jeg tror man vil kunne få til mye av de faglige ferdighetene med nok lesing og trening. For spesialisering trenger man egne talent, men generelt for å bli lege så kommer nok det meste med øving.

Hva kan du jobbe med når du er ferdig utdannet?

- Man kan jobbe klinisk, altså med pasienter på sykehus, legekontor eller lignende. Man kan også bli forsker, professor, eller jobbe på et mer administrativt nivå. Underveis i studietiden finner man ut hvilken avdeling man hører hjemme i. Det kan være tilfeldig hvor man ender opp, og mye kan ha med hvem man møter av kolleger og lærere.

Akkurat nå så tenker jeg at jeg vil bli barnelege. Jeg liker å jobbe med barn, og har tidligere jobbet i barnehage. Det er mange som sier at det må være fælt når barn dør. Men når man er ung kommer kroppen seg lettere, og barn blir som oftest fortere friske. Du får hele familien som pasienter, og den dynamikken er interessant og samtidig utrolig utfordrende.

Les yrkesintervju av lege

Les flere yrkesintervjuer

Tekst og foto: Maren Hyvang Blaalid