Jordmor - utdanningsintervju

Navn: Ragnhild Schrøder Elvin

Alder: 28 år

Utdanning: Går første året på jordmorutdanningen ved Universitetet i Tromsø.

Hvor lang er utdanningen?

- Utdanningen bygger på en bachelorgrad i sykepleie som tar 3 år. Jordmorutdanningen er to år på heltid, til sammen 120 studiepoeng.

Hvorfor valgte du denne utdanningen?

- Jeg valgte denne utdanningen fordi jeg syntes jordmor virket som et spennende yrke. Jeg synes mor/barn- relasjonen er svært interessant, og dette var noe jeg kunne tenke meg å jobbe med i framtiden. Det å få være tilstede når det kommer en ny verdensborger er for meg noe av det heftigste som finnes. Når et barn blir født opplever foreldrene et av de største øyeblikket i deres liv – og dette er det en ære å få lov til å være en del av.

Hva er opptakskravet?

- Opptakskravet til sykepleien er generell studiekompetanse. For å bli jordmor må man ha en godkjent bachelor i sykepleie, og et års erfaring fra yrket som sykepleier. Det er ikke et krav at erfaringen skal være fra sykepleie på barne-, føde- eller barselavdeling. Men selv om det ikke er et krav tror jeg det å ha erfaring som sykepleier innenfor disse områdene er en fordel. Å være jordmor er et selvstendig yrke, som krever at du evner å jobbe selvstendig og stole på deg selv.

Hvordan er utdanningen lagt opp?

- Utdanningen er består av en kombinasjon av praksis og teori. Praksis utgjør omtrent halvparten av studiet med fire praksisperioder – hver på 10-12 uker. I løpet av studiet har man praksis både ved fødeavdelinger, på fødestuer og i svangerskapsomsorgen. Målet er at hver student skal ha vært med på femti fødsler når man er ferdigutdannet.

Jeg synes det er veldig bra at utdanningen består av mye praksis. Du kan ikke lese deg til å bli en god jordmor. Det er veldig viktig med et godt håndlag, og selv ha erfaring fra situasjoner som du som jordmor kan komme opp i. Jeg vil si at det å være jordmor er et håndverk, hvor kunnskap gjennom handling står sentralt.

Hva er det beste med utdanningen?

- Det beste med denne utdanningen er som sagt at den består av mye praksis. Det at det er mye praksis gjør at man får mulighet til å bli godt kjent med yrket, og at man kan få øvd på virkelige situasjoner i trygge omgivelser. Som student har man alltid en erfaren jordmor sammen med seg som bistår med veiledning underveis. Ute i praksis får man nytte av den teoretiske kunnskapen man har lært på studiet.

Hva er det verste med utdanningen?

- Jeg synes dette er en flott utdanning, men om jeg skal dra fram noe som er negativt må det være at det kan være vanskelig for studenter med små barn å ha praksis langt unna hjemmet. På den andre siden er dette noe man vet når man starter på denne utdanningen. Og jeg ser jo viktigheten av at man fordeler studentene geografisk slik at det ikke blir så mange på hver avdeling. Det skal også sies at de er flinke til å ta hensyn til dette, og de som har små barn blir prioritert til de praksisplassene som er nært hjemme.

Og det aller verste med denne utdanningen, og ved det å være jordmor, er de gangene det ikke går bra. De tilfellene hvor det skjer noe med mor eller med barnet, og det verst tenkelige er jo de tilfellene hvor barnet dør.

Hvilke personlige egenskaper er viktig for denne utdanningen?

- Det er viktig å være trygg på seg selv, slik at man kan være selvstendig og stole på egne avgjørelser. Å være tilstede under en fødsel er en situasjon hvor tillit er viktig. Den fødende skal kunne stole på meg som person. Derfor er det viktig å møte den fødende med respekt og toleranse, og takknemmelighet for at jeg får mulighet til å dele det store øyeblikk med dem. Det er en sårbar situasjon, og du kan oppleve å få så ørene flagrer. Da må man kunne vise forståelse og profesjonalitet - for det er jo sjelden personlig ment.

Hva kan du jobbe med når du er ferdig utdannet?

- Som ferdigutdannet jordmor kan du jobbe både på føde- og barselavdelinger ved sykehus og på fødestuer i distriktet. Man kan jobbe innenfor den kommunale svangerskapsomsorgen, og faktisk også privat i forbindelse med hjemmefødsler.

Les flere yrkesintervju

Les flere utdanningsintervju

Tekst og foto: Stine Trondsen