Intensivsykepleier - utdanningsintervju
Kaare videreutdanner seg i å ta vare på de aller sykeste pasientene, og har praksis på barneintensivavdelingen på Rikshospitalet.
Navn: Kaare Michelsen
Alder: 35 år
Utdanning: Videreutdanning i intensivsykepleie ved Lovisenberg diakonale høgskole.
Hvor lang er utdanningen?
- Videreutdanningen går over ett og et halvt år. Fra før har jeg en treårig bachelorgrad i sykepleie, med ett år på Lovisenberg i Oslo, og to år i Adelaide i Australia. I tillegg har jeg jobbet i tre år på nevrologisk sengepost på Ullevål.
Hvorfor valgte du denne utdanningen?
- Jeg jobbet en del år i forsvaret, men ble etter hvert lei av jobbsituasjonen, og ville finne noe annet. Jeg hadde fremdeles lyst til å jobbe med mennesker, og ved en tilfeldighet snublet jeg over en annonse om et undervisningsopplegg i Australia og Norge. Jeg hadde noen kompiser som var sykepleiere, og som sa at det var et veldig godt yrke. Jeg har ikke angret en dag på at jeg valgte sykepleie.
Valget av videreutdanning innen intensivsykepleie var for å kunne utvikle meg faglig. Jeg ville vite mer om hva man holder på med. Bachelorgraden er en veldig god grunnutdanning, men det var situasjoner i jobben hvor jeg følte at mine kunnskaper ikke strakk til, så jeg ville lære mer. Slik kan jeg også jobbe med sykere pasienter, som har enda større behov.
Hva er opptakskravet?
- I tillegg til kravet om bachelorgrad og to år med yrkeserfaring, vurderes karakterer fra bachelorgraden. Karakterkravene varierer fra år til år.
Hvordan er utdanningen lagt opp?
- Vi har omtrent 40 prosent teori og 60 prosent praksis, hvor vi jobber fysisk med pasienter på klinikkene. I teoriperiodene har vi forelesninger på skolen, og oppgaver man må gjøre hjemme. Vi startet med ti uker sammenhengende teori før vi gikk ut i praksis. Nå er vi snart ferdig med praksisperioden, og skal snart ha hjemmeeksamen.
Hva er det beste med utdanningen?
- Utdanningen er en veldig god blanding av teori og praksis, slik at man kan se at teorien fungerer i felten. Vi bruker mye tid på å oppsøke oppdatert litteratur, og kan ha gode diskusjoner med veileder. Man har alltid anledning til å dele egne synspunkter.
Hva er det verste med utdanningen?
- Arbeidsmengden er til tider det verste. Mange av oss på videreutdanningen er jo ikke atten år lengre. Selv har jeg to barn, og selv om jeg er så heldig å ha et stipend kan det være økonomisk tøft. Jeg har kronisk dårlig samvittighet for familien når jeg gjør mye skolearbeid, og omvendt når jeg bruker tid på familien.
Hvilke personlige egenskaper er viktig for denne utdanningen?
- Det er veldig viktig å være strukturert, å være flink til å planlegge, tenke fremover, og beholde roen. Det er veldig mye som skjer inne på en intensivavdeling. Som student har man riktignok alltid en veileder, så man aldri er overlatt til seg selv, men det er viktig å ha tenkt igjennom sannsynlige scenarioer, hvis ting skulle dra seg til.
Hva kan du jobbe med når du er ferdig utdannet?
- Målet er å bli intensivsykepleier. Siden Rikshospitalet har gitt meg stipend har jeg en bindingstid her i to år etter utdanningen. Ellers kan jeg være på alle sykehus med en akuttavdeling. Med bakgrunn som intensivsykepleier kan man jobbe internasjonalt, og er attraktiv både for forsvaret og ideelle organisasjoner. Dette yrket kan være belastende for kropp og sinn, og man har alltids muligheten til å gå over i administrativt arbeide hvis man føler man har stått for lenge i pasientsituasjoner.
Tekst og foto: Sigurd Øygarden Flæten


