Biologi - utdanningsintervju

Biologistudent Øystein Lofthus får mer ut av å gå tur i skogen enn andre. Han setter stor pris på feltarbeid og det gode miljøet blant studentene.

Navn: Øystein Lofthus

Alder: 22

Utdanning: Bachelorgrad i biologi ved Universitetet i Oslo.

Hvor lang er utdanningen?

- Bachelorgraden er treårig, med mulighet for å fortsette med toårig mastergrad. Jeg er nå på mitt tredje år.

Hvorfor valgte du denne utdanningen?

- Biologi er en interesse jeg har hatt fra da jeg var liten. Jeg er oppvokst på bygda og har et nært forhold til naturen. Derfor ville jeg fordype meg og få en jobb som var knytta til det. Alle kan gå tur i skogen, men som biolog får jeg mye større utbytte av det. Botanikk er opprinnelig mitt største interessefelt, men etter at jeg begynte på biologi ble jeg også veldig glad i å studere sopp.

Hva er opptakskravet?

- Man må ha realfag fra videregående. De siste årene har alle med spesiell studiekompetanse kommet inn på biologi, uavhengig av karaktersnitt.

Hvordan er utdanningen lagt opp?

- I det første semesteret tar vi grunnleggende emner i biologi, matte og kjemi. Så fortsetter vi med forskjellige biologiemner, med cellebiologi og genetikk, artsmangfold og molekylærbiologi blant mye annet. Disse er stort sett obligatoriske. Slik legger man grunnlaget for å kunne gå videre på en mastergrad. I tillegg har vi 40 frie studiepoeng, hvor vi kan velge fritt mellom emner på hele universitet.

Hva liker du best med utdanningen?

- Vi har et veldig godt miljø på biologi. Vi reiser ut på feltkurs til forskningsstasjonene våre på Finse og i Drøbak, noe som er veldig moro. Tar man aktivt del i studentmiljøet får man større utbytte av studiene, og gjennom det sosiale kan man knytte verdifulle kontakter. Selv er jeg leder i festforeningen, som står for over 80 ulike arrangementer i løpet av året. En bonus med det er å få sitte på et koselig kontor som dette.

Det verste ved utdanningen?

- Obligatoriske emner i matte og kjemi kan være tunge å ta, når de ikke er rettet mot akkurat det man interesserer seg for. Men de er nødvendige.

Hvilke personlige egenskaper er viktig for denne utdanningen?

- Det er to måter å gjøre det på. Enten er du en skikkelig lesehest, eller så er du en skarping som tar det litt roligere og lærer mye på forelesning. Men det kreves selvfølgelig en viss disiplin, spesielt når man er nødt til å levere labrapporter en gang i uka. Ellers er det en stor fordel å være glad i faget man studerer.

Hva kan du jobbe med når du er ferdig utdannet?

- Man kan bli værende her på instituttet som vitenskapelig ansatt. Ellers finnes det statlige forskningsinstitusjoner som ansetter biologer, som NIVA og NINA, institutt for vann- og naturforskning. I privat sektor er det også behov for biologer som gjør konsulentarbeid. Hvis StatoilHydro skal bygge noe på sjøbunnen må de vite hva som lever der.

Les flere yrkesintervju

Les flere utdanningsintervju
Tekst og foto: Sigurd Øygarden Flæten

Oppdatert:

5 jul 2011
Skriv ut
Biologistudent Øystein Lofthus
Foto: Sigurd Øygarden Flæten
bildelisensikon
Biologen ser i et mikroskop
Biolog

Biologer kan spesialisere seg innen mange forskjellige fagretninger som gjør at de kan jobbe både ute i felten og inne på laboratoriet.

Blomster
Botaniker

Botanikk er et biologifag som omhandler plantelivet. Botanikere bør ha et bredt interessefelt for mangfoldet i naturen.

Cellebiolog
Cellebiolog

Cellebiologi er en spesialisering innen biologien.

Insekt sitter på en blomst
Entomolog

Om jobben

Innsjø
Limnolog

Limnologen jobber med å forske og analysere innsjøer, tjern og elver.

Bedøvet isbjørn blir undersøkt
Mammalog

Mammaloger jobber med å forske på og undervise om pattedyr.

Celler sett igjennom et mikroskop
Mikrobiolog

Mikrobiologer studerer levende organismer slik som bakterier, sopp, virus og celler.

Sopp
Mykolog

En mykolog forsker på og underviser om ulike typer sopp.

Virus
Virolog

Virologen er ekspert på virus, og kan blant annet jobbe med å klassifisere, isolere eller fremdyrke virus.