Tolk

Tolk Patrick Bjorstad har alltid vært interessert i språk, mennesker og ulike kulturer.
Tolk Patrick Bjorstad. Portrett
Patrick Bjorstad, 37 år
Tolk
Selvstendig næringsdrivende
«Jeg jobber som selvstendig næringsdrivende slik de fleste tolker gjør.»
― Patrick Bjorstad
Intervju:
Hege Enersen Bjerkelien
Publisert: 14.09.2022
«Jeg jobber som selvstendig næringsdrivende slik de fleste tolker gjør.»
― Patrick Bjorstad
«De fleste av tolkeoppdragene mine gjør jeg over telefon, da sparer jeg både miljøet og tiden – vi kaller det «grønn tolking».»
― Patrick Bjorstad

Hvorfor valgte du å bli tolk?

– Det var en tilfeldighet som skjedde ganske naturlig. Jeg var på et jobbsøkerkurs gjennom NAV, og hadde skrevet flere jobbsøknader. Ingen av jobbene jeg hadde skrevet søknader til hadde med tolking å gjøre. En annen deltaker på kurset som visste at jeg var sterk i språk, så en ledig tolkejobb, og fikk meg til å søke.

Dette var en frilansstilling, og jeg fikk den. Jeg har alltid hatt en interesse for språk, mennesker og kulturer. Siden moren min er fra Iran har jeg vært heldig å få lære språket hennes, farsi, helt automatisk og naturlig. Farsi er det offisielle språket i Iran, men er også nært beslektet med dari som er utbredt i Afghanistan

Image
Tolk Patrick Bjorstad sitter på kontoret hjemme i hverdagsklær. Han har en ørepropp i det ene øret som er koblet til telefonen og han gjør notater i en notatbok.
Lisens
1

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Siden jeg er selvstendig næringsdrivende, er det hvilke og hvor mange oppdrag som kommer inn, som avgjør hvordan dagen min ser ut. Selv om mange oppdrag er avtalt på forhånd, kan det komme hasteoppdrag som jeg gjerne tar til alle døgnets tider. Jeg har sagt til mine oppdragsgivere at jeg med få unntak kan stille opp når som helst. For meg er dette en naturlig del av et arbeidsforhold og en del av hverdagen. De fleste av jobbene mine får jeg gjennom HERO tolk, men også via andre tolketjenester.

På en vanlig dag har jeg rundt tre tolkejobber. Oppdragsgiverne mine er blant annet NAV, politiet, advokater, skoler, barnehager, helsevesenet, flyktningmottak og private bedrifter. Mye av tolkingen er for nyankomne flyktninger. Jeg har tatt et eget kurs for å kunne tolke for politiet.

Jeg tolker mest over telefon, noen ganger via Teams og noen ganger ved oppmøte. De fleste av tolkeoppdragene mine gjør jeg over telefon, da sparer jeg både miljøet og tiden – vi kaller det «grønn tolking».

I dag for eksempel, har jeg først et oppdrag for NAV over telefon. Oppdragene for NAV foregår ofte slik at klienten til NAV møter på NAV-kontoret og sitter sammen med veilederen sin der med meg på den andre siden av telefonlinja.

Etterpå har jeg et oppdrag for politiet. Der skal jeg ikke tolke en samtale, men gi informasjon til en person som ikke snakker norsk. En del oppdrag går på å formidle informasjon.

Senere har jeg en avtale med en helsesøster, der jeg skal tolke for en mor og en far som er på helsestasjonen med babyen sin.

At jeg tolker over telefon, betyr ikke bare at jeg sparer miljøet, men også at jeg kan rekke flere oppdrag i løpet av dagen.

Hva kreves for å kunne jobbe som tolk?

– Man må være sterk i språket man skal tolke. Dette kan dokumenteres gjennom å bestå tospråktesten, slik jeg gjorde. Denne testen kan man ta flere steder i landet og prøven settes opp tre ganger i året. Det er OsloMet som har fått ansvaret for disse prøvene av IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet). Etter å ha bestått prøven og gjennomført kurs i tolkens ansvarsområde, kunne jeg registrere meg i kategori E i Nasjonalt tolkeregister. I tillegg til å beherske fremmedspråket, setter oppdragsgiverne mine pris på en tolk som har et sterkt og omfattende norsk som første språk.

Det finnes også utdanning for tolker, for eksempel innføring i tolking i offentlig sektor, grunnemne for tolking i offentlig sektor og bachelor i tolking. Man kan også ta en test og deretter søke IMDi om bevilling for å bli statsautorisert tolk.

Med rett utdanning, eller som statsautorisert tolk, får man en høyere kategori i Nasjonalt tolkeregister og dermed også enda bedre muligheter for jobber.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– I tillegg til å kvalifisere seg formelt, trenger man en del personlige egenskaper. Vi jobber med mennesker hele tiden, og det er veldig viktig å være flink med folk.

Det er ofte mennesker i vanskelige situasjoner som trenger en tolk, men tolken skal være en nøytral person som bare formidler og ingenting annet. Det er viktig å skjønne hvordan en profesjonell tolk skal gjennomføre et tolkeoppdrag og at man forholder seg til de yrkesmessige reglene som gjelder. Det er lett å bli involvert eller ta parti hvis man ikke har denne profesjonelle holdningen. Dialogen mellom partene kan iblant bli heftig. Da er det viktig at tolken beholder roen med presise og klare tolkninger.

Det er også viktig å kunne distansere seg fra problemene. Det blir tungt hvis man skal bære med seg alle de tøffe historiene man hører. Hvis man ikke klarer det, vil ikke dette yrket passe.

Det er viktig å være mentalt sterk, og å kunne konsentrere seg over tid. Det er lett å overse nyanser hvis man ikke er konsentrert fra start til slutt. Til tider kan situasjonen minne om å ha eksamen.

Hva liker du best med å være tolk?

– Som tolk er man med på å løse et problem for en eller begge parter i tolkesamtalen ved å bidra til at de skjønner hverandre språklig. Det er ekstra tilfredsstillende når selve problemet også får en god løsning for deltakerne.

Det er viktig for meg å skape trygghet for den jeg tolker for. Jeg liker godt følelsen av å være viktig for noen og at de ønsker å bestille meg på nytt.

Hva liker du minst med yrket?

– Jeg er frilanstolk og jobber derfor mye på egen hånd. Selv om jeg trives godt alene, kan dagene bli litt ensomme noen ganger.

Ofte har partene i en tolkesamtale en slags forventning, kanskje underbevisst, at tolken er på deres side i en eventuell uenighet. Dette kan til tider være slitsomt. I slike situasjoner er det viktig å være tydelig på tolkens rolle.

Image
Tolk Patrickk Bjorstad er på hjemmekontoret i et tolkeoppdrag over telefon. Han har telefonen j hånda og har også oppe Mac'en sin.
Lisens
1

Hvilke andre muligheter har man innenfor dette yrket?

– Man kan utdanne seg videre og dermed få en høyere kategori i tolkeregisteret. Når man har erfaring som tolk, har man også fått mye innsikt i mange offentlige instanser, og man kan ha et fortrinn som søker på en del stillinger i sektoren. To språk og kjennskap til det offentlige er en ganske sterk kombinasjon for en del stillinger.

Tolkeryrket er ikke det samme som oversetteryrket, men hvis man er god skriftlig i begge språk kan man også skaffe seg autorisasjon og jobbe som oversetter.

Hva kan man forvente i lønn som tolk?

– Som frilanser, selvstendig næringsdrivende, er inntekten som regel litt opp og ned. Det kommer an på antall og type oppdrag som kommer inn. Inntektsmulighetene er også avhengige av utdannelse og eventuell autorisasjon innen faget.

Statistikken viser at den gjennomsnittlige inntekten er på mellom 450 000 og 550 000 i året.

Selv har jeg en inntekt ved siden av jobben min som tolk, og det er det mange andre som har også. Det er ikke så mange som lever kun av inntekten som tolk.

Hvordan er sjansene for å få jobb som tolk?

– Dyktige tolker, med rett godkjenning og med serviceinnstilling, vil alltid få oppdrag. Omfanget på oppdrag som frilanstolk, vil variere avhengig av språk og hendelser i verden og samfunnet ellers. God, relevant utdannelse og høy kategori i tolkeregisteret er avgjørende faktorer, samt gode referanser fra oppdragsgivere.

Tilhørende utdanninger

Tegnspråk, tolking og oversetning

Utdanningene kombinerer teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter.

Finn studier