Tilkomsttekniker

Ola er problemløser i høyden. Yrket er, til tross for at vi henger i tau og jobber – veldig trygt.
Ola Sørensen, i blå caps, har en fysisk krevende jobb i høyden.
Ola Sørensen, 40 år
Tilkomsttekniker
Vertikalservice, hovedkontor i Volda
«I ordet «tilkomst» ligger en kronglete vei til jobben og vi må lage vår egen vei til selve arbeidsplassen. »
― Ola Sørensen
Intervju:
Bente Delmas
Publisert: 11.08.2023
«I ordet «tilkomst» ligger en kronglete vei til jobben og vi må lage vår egen vei til selve arbeidsplassen. »
― Ola Sørensen
«De mest etterspurte fagbrevene er mekanikk, elektro, overflate, sveising og stillas.»
― Ola Sørensen

Hvorfor valgte du å bli tilkomsttekniker?

– Jeg hørte om yrket tilkomsttekniker etter at jeg hadde tatt fagbrev som tømrer. Å jobbe til samme tid hver dag passet meg veldig dårlig. Jeg var ung, ivrig, elsket frihet og ville jobbe fysisk i korte og intense perioder. Jeg ønsket meg også masse fritid og en jobb med utfordringer, og søkte på stilling som tilkomsttekniker.

Jeg har vært problemløser i høyden i 14 år, gått alle gradene og er i dag fagansvarlig for 115 tilkomstteknikere, samtidig som jeg er i operativ jobb som sikringsleder. Det valget har jeg aldri angret på.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Vi starter alltid med at laget på tre personer har et oppstartsmøte. I forkant har vi vært og sett på arbeidsplassen, tatt en risikovurdering og laget en plan for hvordan vi skal utføre jobben. Vi har også laget en redningsplan. Jeg er sikringsleder og det betyr at jeg er ansvarlig for sikkerheten på laget.

Når alle har forstått hva som skal gjøres og hvordan, setter vi i gang og det begynner med å komme seg til arbeidsplassen. I ordet «tilkomst» ligger en kronglete vei til jobben og vi må lage vår egen vei til selve arbeidsplassen. Den varierer mellom alt fra Nordsjøen til vindmøller, fjellsikring, broer og fasadejobbing. Fellesnevneren er at vi jobber i tau og driver med blant annet montering, vedlikehold og overflatebehandling.

Vi er festet i et arbeidstau med en nedfiringsbrems så vi kan både fire oss ned og klatre opp. Vi har også et sikringstau med en løpebrems som fanger oss opp hvis arbeidstauet ryker. Vi har med andre ord alltid en backup som fanger oss opp hvis noe skulle skje, å ha to uavhengige systemer er selve grunnprinsippet i industriklatring.

Vi i laget kommuniserer som oftest via radio og en av sikkerhetsreglene er at vi alltid må kunne se hverandre. Vi jobber ikke i vanskelige værsituasjoner og det må være under 15 sekundmeter vind.

En arbeidsdag er lang og det høres brutalt ut å jobbe hengende i et tau tolv timer om dagen. Slik er det heller ikke, men pausene tilpasses arbeidsflyten for å kunne utføre jobben så effektivt som mulig. Åtte timer i tauet er vanlig. Ofte er en av oss på laget en slags håndlanger som står landfast og har ansvar for at vi har alt vi trenger av utstyr. Vi jobber sjelden i over 100 meters høyde og må tilpasse oss variable situasjoner.

Jeg må være fleksibel i forhold til når og hvor jeg skal jobbe. Om vinteren er det færre oppgaver enn om sommeren og noen jobber blir utsatt eller kansellert. Grunnregelen er to uker på og fire uker av og vi har et årsverk på 1582 timer i året.

Hva kreves for å kunne jobbe som tilkomsttekniker?

– For å jobbe med tilkomstteknikk er det en fordel å ha et fagbrev i et praktisk fag. De mest etterspurte fagbrevene er mekanikk, elektro, overflate, sveising og stillas.

Selv er jeg SOFT sertifisert gjennom Samarbeidsorganet for tilkomstteknikk. For å jobbe på Nordsjøen må man være SOFT sertifisert og de fleste store aktører er sertifiserte. Kurset til nivå 1 tar ti dager og man får en formell kompetanse på klatring. For å få jobb hos oss bør man ha et SOFT Sertifikat og for å ta sertifikatet må man være over 18 år og fysisk egnet. En interesse for å klatre kommer godt med, men det å alltid tenke sikkerhet først er det viktigste.

Det er ulike typer sertifiseringer. Selv er jeg sikringsleder. Det er det øverste nivået og jeg er ansvarlig for rigging av tausystemene.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det passer for de som liker problemløsning og fysiske utfordringer. Du må kunne jobbe både med hendene, være komfortabel og ha oversikt. Man må være våken og til stede i situasjonen. Du bør kanskje være villig til å pushe egne grenser for det som er komfortabelt. Å være fokusert, men ikke være redd er viktig. Er man redd knyter det seg litt og man jobber dårligere. Høydeskrekk passer dårlig i denne bransjen. Vi jobber veldig tett i et par uker av gangen og å spille på lag er superviktig for både moralen og innsatsen.

Hva liker du best med å være tilkomsttekniker? 

– Jeg nyter fysiske utfordringer i luftige omgivelser.

Hva liker du minst?

– Uforutsigbarheten er vanskelig. Alt kan bli utsatt eller kansellert og det er vanskelig å planlegge. Det er ofte lang reisetid og det betyr mye tid borte fra familien.

Hva kjennetegner en tilkomsttekniker?

– Vi er en gjeng med gjennomgående ivrige sjeler som er gira og motivert for å jobbe. Jeg tror alle liker og ser viktigheten av å jobbe i lag og løse oppdrag i et kameratskap. Det er en utsatt, men samtidig trygg arbeidssituasjon med fokus på å styre risikoen for å løse oppdrag på en sikker måte.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er jobbmuligheter blant annet innen offshore, konstruksjon, fjellsikring, felling av trær og fasadearbeid i byer. Med fornybar energi og satsing på vindkraft øker etterspørselen etter tilkomstteknikere til vindturbiner.

De aller fleste starter på nivå 1, deretter kan man jobbe seg opp erfaringstimer for å gå videre opp til nivå 2, og 3. På nivå 3 kan man gå gjennom en aspirantperiode for å bli sikringsleder.

Hva kan man forvente i lønn som tilkomsttekniker?

– Som SOFT sertifisert forventer du mellom 500 000 og 700 000 kroner i året. Det er tillegg for helligdager og overtid.

Hvordan er sjansene for å få jobb som tilkomsttekniker?

– Har du en relevant fagkompetanse så er sjansene gode, men man skal vite at det er færre jobber om vinteren enn i sommerhalvåret.