Sosionom
Hvorfor valgte du å bli sosionom?
– Jeg tok først en bachelorgrad i religion og kultur, fordi det var noe som interesserte meg. Men det var ganske vanskelig å få jobb med den utdanningen, og de jobbene jeg syntes virket interessante hadde sosionom som et av utdanningskravene. Deretter begynte jeg å tenke mer og mer på yrket og pratet med andre som jobbet som dette. Jeg bestemte meg for å begynne på sosionom-studiet, særlig siden dette var en yrkesutdanning som ga meg flere muligheter. Du kan vel derfor si at jeg valgte dette på grunn av jobbmuligheter, i tillegg til at jeg alltid har hatt interesse for det sosialfaglige.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg jobber i en ideell organisasjon for flerkulturelle unge mennesker og voksne som gjerne er nye i Norge. Papillon ble startet fordi man så et behov for en møteplass for denne gruppen. Vi har mange ulike tilbud, aktiviteter og arrangementer, særlig rettet mot kvinner.
I jobben min har jeg mange forskjellige arbeidsoppgaver. Jeg jobber blant annet med å utvikle nye prosjekter i Papillon og for tiden har jeg ansvar for et skoleprosjekt der jeg er ute på skoler og har undervisning i faget Livsmestring. Vi har vi laget et opplegg som passer til læreplanen deres og prosjektet jeg er mest involvert i nå, heter «Eg er meg». Målet med prosjektet er at barn og ungdom skal stå styrket i egne valg og tørre å være den de er. Dette prosjektet har vi hatt på ungdomsskoler og vi har nå også blitt invitert til å holde det på barneskoler. Det er jo et tema som er viktig å snakke om tidlig.
Jeg har også veiledning til de som trenger det, enten på kontorene våre eller ute på videregående skoler. Dette kan være veiledning i forbindelse med jobbsøking, hvordan man lager en CV, hva som skjer på jobbintervju eller skolevalg og utdanningsvalg. Noen har også behov for veiledning til å finne kulturelle aktiviteter i området. Andre ganger veileder jeg deltakere til å komme i kontakt med ulike institusjoner, som for eksempel lege, psykolog eller NAV. I disse situasjonene er det særlig viktig at jeg er tydelig på hva som er mitt mandat som sosionom. Jeg kan veilede en deltaker til å oppsøke en psykolog, men jeg er ikke psykolog selv.
I tillegg til dette, holder jeg en del foredrag på skoler eller konferanser der vi forteller og formidler om Papillon. Dette er ikke bare for potensielle nye deltakere, men også for at storsamfunnet skal vite at vi er her. Det er fint å formidle at dette tilbudet finnes.
Hva kreves for å kunne jobbe som sosionom?
– For å jobbe som sosionom må du ha en bachelor i sosialt arbeid. Du kan også gå videre med master, men dette er ikke et krav for å ha yrkestittelen sosionom.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Dette yrket passer for deg som liker å jobbe med mennesker og som er opptatt av relasjonsbygging. I mange jobber som sosionom, uansett hvor du er, må du være bevisst på makt. Hvis du snakker med mennesker i en sårbar posisjon og du har myndigheten til å hjelpe, vil de lytte til deg og ta imot råd. Da er det ekstra viktig å være klar over posisjonen du er i og være ydmyk til den maktposisjonen. Hvis jeg for eksempel møter noen som er helt ny i Norge, er det viktig for meg at jeg møter de som ressurser, med respekt og likeverd. Bare fordi de er i en sårbar posisjon, betyr ikke det at de ikke vet noe om det å leve livet og hva de vil gjøre med livet sitt. En kjempeviktig egenskap i dette yrket er derfor å kunne lytte til alle menneskene man møter og ha enorm respekt for dem. Det er også viktig å kunne tilegne seg kunnskap og refleksjoner fra andre kollegaer. Som sosionom er det veldig mye nytt å sette seg inn i når du kommer ut i jobb, i tillegg til at det hele tiden er noe nytt du kan lære deg. Å være åpen for utvikling og nye aspekter er derfor viktig.
Dette yrket vil ikke passe for de som ikke er interesserte eller nysgjerrige på mennesker i det hele tatt. Da vil nok dette bli en kjedelig eller frustrerende jobb.
Hva liker du best med å være sosionom?
– Det beste jeg vet er å treffe mennesker og følge dem over tid. Å se de komme seg dit de vil og nå målene de har satt seg, det er helt fantastisk. Jeg føler meg veldig heldig som får være vitne til dette. Deltakerne våre jobber utrolig hardt på ulike steder i livet, og å få lov til å være med og støtte dem på den reisen er utrolig givende.
Hva liker du minst?
– Siden vi er en frivillig organisasjon, går det mye tid til å søke etter midler for å finansiere prosjektene våre. Dersom vi ikke får midlene vi søker etter, får vi ikke gjennomført tiltak og prosjekter vi ser det er behov for, noe som kan være frustrerende. I tillegg synes jeg ikke så mye om de gangene det er så travelt på jobben at jeg ikke føler jeg får tid til oppfølging eller andre ting jeg gjerne skulle hatt tid til å gjøre.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det finnes sosionomer nesten over alt. Du kan jobbe i NAV, i barnevernet, på sykehus, skoler, i kommunene eller kriminal- og rusomsorgen. Du kan også jobbe i mange ulike organisasjoner med organisasjonsarbeid, slik jeg gjør. Det er med andre ord veldig mange muligheter i dette yrket.
Hva kan man forvente i lønn som sosionom?
– Jeg har inntrykk av at det varierer veldig og jeg vil ikke si noe for sikkert, men jeg tipper den ligger et sted mellom 450.000 til 500.000 kroner i året, avhengig av hvor du jobber.
Hvordan er sjansene for å få jobb som sosionom?
– Jeg har inntrykket av at det er gode sjanser, selv om det kommer litt an på hvilke felt du ønsker å jobbe i. Men jeg vil absolutt si at det gode sjanser for å få jobb.
