Radiolog

Det er et sosialt og kjempespennende yrke der du samarbeider med alle retningene i medisinfaget, sier radiolog Nikolaos Zantalis.
Radiolog Nikolaos Zantalis står i hvit legefrakk og smiler til kameraet. Han har sort skjegg og barbert hode.
Nikolaos Zantalis, 41 år
Radiolog
Avdeling for bildediagnostikk, Sykehuset Østfold
« I moderne sykehus er radiologisk avdeling et viktig knutepunkt for alle kliniske spesialiteter.»
― Nikolaos Zantalis
Publisert: 08.11.2022
« I moderne sykehus er radiologisk avdeling et viktig knutepunkt for alle kliniske spesialiteter.»
― Nikolaos Zantalis
«Hvis du liker medisinsk detektivarbeid er dette faget for deg. »
― Nikolaos Zantalis

Hvorfor valgte du å bli radiolog?

– Det kom naturlig for meg å velge det i starten av medisinstudiet. Etter kort tid i spesialiseringen ble det ganske tydelig at jeg syns dette var spennende. Jeg har alltid vært nysgjerrig, løsningsorientert og over middels interessert i teknologi, noe som er helt sentralt i arbeidet vårt.

Radiologi kombinerer dessuten spennende medisinske problemstillinger innen ulike medisinske felt, og vi samarbeider tett med de fleste spesialitetene på sykehuset. Det er stor variasjon i arbeidsoppgavene, og ikke minst mulighet for å drive med intervensjon som er viktig for meg. Intervensjon er en behandlings- eller undersøkelsesmetode som krever innstikk gjennom hud. Det kan noen ganger erstatte kirurgi.

Image
Radiolog Nikolaos Zantalis står og kikker på medisinsk utstyr som han har i hendene. Han har på seg hvit legefrakk, har sort skjegg og barbert hode.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– En typisk arbeidsdag begynner gjerne med at jeg forbereder meg til demonstrasjon for klinikerne. I mitt tilfelle gjelder det gastrokirurgene og akuttkirurgene. Da gjennomgår jeg røntgenbilder og kommuniserer funnene til kolleger. Det jeg tolker ut ifra disse bildene, hjelper kirurgene med å gi pasienten rett behandling.

I løpet av dagen kan det være flere demonstrasjoner for flere avdelinger. Utover det har jeg ofte planlagte intervensjoner, som biopsier – altså å ta prøver av vev for å analysere det, og tolkning av bilder. Andre dager er jeg på ultralydlab eller gjennomlysningslab. På ultralydlab bruker vi ultralyd og på gjennomlysningslab bruker vi røntgenstråler for å undersøke eller utføre det vi skal.

Grovt sett kan man dele arbeidsdagene inn i dagarbeid og vakt. På vakt driver man primært med å diagnostisere pasienter som kommer inn akutt. Det kan være pasienter som har vært i ulykker, eller som har fått slag. Jeg syns dette er mest spennende. I tillegg gjør vi akutte intervensjonsprosedyrer, for eksempel å legge inn dren.

Arbeidsdagen til en radiolog varierer veldig avhengig av turnus, spesialisering og ikke minst hvor i landet man befinner seg. I moderne sykehus er radiologisk avdeling et viktig knutepunkt for alle kliniske spesialiteter og ofte nødvendig for valg av best egnet behandling og oppfølgning.

Hva kreves for å kunne jobbe som radiolog?

– Først må du fullføre medisinstudiet på seks år, deretter tar du LIS1-tjenesten og videre må du ta resten av spesialistløpet som tar cirka fem år. LIS1 har erstattet den tidligere turnustjenesten, og er på halvannet år. Selve forløpet kan variere noe avhengig av hvor mange år man jobber på lokalt sykehus før man gjennomfører det som kalles for gruppe-1 tjeneste ved et universitetssykehus. Etter innføringen av det nye spesialistløpet er prosessen mer oversiktlig og standardisert, uansett hvor i landet man befinner seg.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– En radiolog må være nøyaktig, løsningsorientert, ta raske beslutninger og jobbe effektivt under press. Gode kommunikasjonsevner er vesentlig. Du skal samarbeide med andre kliniske spesialiteter som er avhengig av å forstå det du kommuniserer.

Det er mange dager med mye pasientkontakt, for eksempel når man gjennomfører ultralydundersøkelser. Da er det viktig å se vedkommende. Man må dessuten være innstilt på å jobbe vakter som strekker seg over kvelder, netter, helger og helligdager, særlig under spesialiseringen.

Radiologi er et såpass bredt fag at det vil alltid finnes noe som passer for mange ulike mennesker. Som radiolog mister man for øvrig en del av pasientkontakten man har i andre fagfelt. Det finnes selvfølgelig dager med mye pasientkontakt, for eksempel når man jobber med ultralyd, men man må regne med en del skjermtid. Ønsker man mye pasientkontakt er det nok ikke radiologifaget man skal velge.

Nysgjerrighet er dessuten en nyttig egenskap. Hvis du liker medisinsk detektivarbeid er dette faget for deg.

Hva liker du best med å være radiolog? 

– Det jeg liker best med radiologi er utfordringene og den evige utviklingen av faget. Det foregår en konstant teknologisk utvikling der radiologene har en aktiv rolle i innføringen av nye teknologier. Inkludert kunstig intelligens og maskinlæring. Selv om faget er ganske konkret og håndfast, er man hele tiden i faglig utvikling.

Vi radiologer får stort sett jobbe med faget, og slipper mye tidkrevende papir- og kontorarbeid som er knyttet til en del andre legeyrker. Det er et sosialt og kjempespennende yrke der du har med hele medisinfaget å gjøre.

Hva liker du minst?

– Det er svært lite jeg ikke liker ved jobben min. Skal jeg peke på noe så er det at man ofte jobber når andre har fri. Men for meg er det såpass spennende og givende å jobbe med akuttradiologi at det ikke er noe problem.

Det kan også oppleves belastende at vurderingene man gjør har store konsekvenser for pasientens videre behandling. Jobben kommer med et veldig stort ansvar, som jeg kjenner mer og mer på.

Image
Radiolog Nikolaos Zantalis står i hvit legefrakk og smiler til kameraet. Han har sort skjegg og barbert hode.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

​​​​​​​- For å bruke et ganske godt kjent engelsk sitat «There is no end to the possibilities». Etter avsluttet spesialistløp kan man fortsette med subspesialisering. Eksempler på subspesialiseringer er intervensjon, barneradiologi og nevroradiologi. Som spesialist har man også avtalefestet rett til to kursuker per år, og utdanningspermisjon. Du kan også jobbe med forskning, både med mindre prosjekter eller ta doktorgrad.

Det er dessuten flere valgmuligheter når det kommer til arbeidsplass. Mange radiologer jobber ved sykehus, men det er et stadig økende tilbud på private institutter, i tillegg til muligheter for hjemmearbeid med teleradiologiske løsninger. Det er i tillegg muligheter for dobbeltspesialisering, blant annet i søsterfaget nukleærmedisin og andre fag. Noen velger lederstillinger på sykehus eller private institusjoner mens enkelte får jobb som konsulenter i private firmaer.

Hva kan man forvente i lønn som radiolog?

​​​​​​​- Det varierer nok en del avhengig av hvor i landet man er og hvilken stilling man har i tillegg til gjeldende avtale i hvert helseforetak. For Sykehuset Østfold er minimumslønn for overleger på 867.000 kroner. Viser for øvrig til legeforeningens hjemmesider for bedre og mer oppdatert oversikt. I tillegg kommer overtid og vaktarbeid som er ikke er inkludert i basislønnen

Hvordan er sjansene for å få jobb som radiolog?

​​​​​​​- Mulighetene for å få jobb innen radiologi er veldig gode. Det er flere ting som fører til et økende behov for spesialister i radiologi. Neon eksempler er ny kunnskap om sykdommer og innføring av ny teknologi på feltet. Radiologi er et såpass variert og tilpasningsdyktig yrke som ikke bare kommer til å fortsette å eksistere, men som vil fortsette å ha ledende rolle innen moderne medisin. 

Tilhørende utdanninger

Medisin profesjonsstudium

For å bli lege må du ta et profesjonsstudium i medisin. Dette er et seksårig universitetsstudium.

Finn studier