Helsefagarbeider

Hvorfor valgte du å bli helsefagarbeider?

– Først hadde jeg ikke lyst til å bli helsefagarbeider. Som 15-åring trodde jeg at yrket bare handlet om sånne ting som å hjelpe folk med personlig hygiene. Det hadde jeg ikke lyst til.

På første året på videregående sa jeg til læreren min at jeg ikke skulle bli helsefagarbeider, jeg ville ta utplasseringen i barnehage. Men så måtte jeg ta utplassering på et sykehjem, der jeg i tre dager observerte en helsefagarbeider i jobb.

Da hun hjalp en yngre bruker å bade, opptrådte hun rolig og gjorde alt naturlig. Det så fint og koselig ut, og det var ingenting ekkelt i det. Samtidig gjorde hun en så viktig jobb. Etter tre dager med observasjon endret jeg helt mening om å være helsefagarbeider. Jeg ble faktisk så forelska i yrket at jeg endret søknaden fra barne- og ungdomsarbeider, til helsearbeiderfaget.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber i full stilling i hjemmetjenesten. Hvordan arbeidet er organisert varierer fra arbeidsgiver til arbeidsgiver. Hos oss har vi det ganske fleksibelt, men vi må jobbe litt i helgene. De fleste helsefagarbeidere jobber hver tredje helg, men man kan velge det litt selv. Jeg jobber hver sjette helg, og da jobber jeg dobbeltvakt både lørdag og søndag.

Jeg har fri to dager før arbeidshelg, og det samme etter helg. Så hver sjette uke har jeg langfri med fri fredag, lørdag og søndag. En gang i uka har jeg aftenvakt, ellers begynner jeg på jobb kl. 07.45. Vi er ferdig på jobb rundt kl. 15. Noen ganger går vi hjem tidligere, og noen ganger jobber vi lengre. Hos oss er det ganske fleksibelt, og du kan spørre leder eller en kollega om du kan bytte vakt.

Arbeidsdagen min starter med møte på kontoret. På det møtet er helsefagarbeidere, sykepleiere og vernepleiere med, og vi går gjennom rapporten om det som har skjedd på natta eller dagen før. Vi oppdaterer oss på det som er aktuelt for hver enkelt bruker. Vi får også lister med beboere som vi besøker den vakten. Etter det kjører vi ut til brukere.

Vi har mellom sju og ti besøk på en vanlig dag. Vi setter av ca. 15 minutter til hvert besøk. Men vi har rom til å forlenge besøket hvis det skulle skje noe, eller en person trenger lengre tid. På hektiske dager har vi ikke like god tid til hver bruker, så vi må vurdere hvor mye nødvendig helsehjelp vedkommende trenger.

Vi har faste brukere, men vi rullerer på listene. Vi blir kjent med folk, men det kan gå litt tid mellom besøkene. En dag har jeg hele listen med brukere som bor i et område. Neste morgen kan jeg ha en ny liste med andre brukere som bor en halv kilometer lenger sør.

Personlig liker jeg best å være jevnt og trutt hos brukere, i hvert fall de som har demens. Grunnen til det er at det er veldig vanskelig å jobbe med personer med demens hvis man ikke jobber tett på dem og blir god på tillitsbygging. Man lærer seg etter hvert hvilken kommunikasjonsmetode som oftest fungerer og hva som skal til for å oppnå best kontakt med brukeren.

En annet ting er at på besøk gjør vi observasjoner. Vi kan ikke bare spørre brukere med demens om det vi trenger å vite. Vi må være litt detektiv. For å finne om folk har spist middag, må vi se litt i søpla eller kjøleskapet. For å finne ut om folk har byttet klær eller dusjet, ser vi på badet om det er brukte håndduker der.

Det som er veldig spennende med denne jobben er at vi har mange forskjellige arbeidsoppgaver. Det er stor variasjon.

Jeg ønsker å avdekke myten om vi bare hjelper med personlig hygiene. Det er egentlig veldig lite av det i hjemmetjenesten, fordi folk er mindre syk og bor fortsatt hjemme. Vi gir medisiner, hjelper med støttestrømper og enkle ting som de trenger hjelp til. Ofte er det slike ting som ikke krever mye av oss, men som er veldig vanskelig for beboerne selv. Vi hjelper med alt som forbedrer livskvaliteten, slik at folk kan bo hjemme så lenge som mulig.

Noen av arbeidsoppgavene våre er mer spennende enn andre. Det som er kjempespennende, er blant annet medisinske prosedyrer. For eksempel steller vi ganske heftige sår, gir insulininjeksjoner til diabetespasienter, skifter på stomi og urostomi, legger kateter, gir sondemat, tar målinger, håndterer respirator og hostemaskin. Hvis noen føler seg utrygge på en oppgave, får de god opplæring på forhånd og kan alltid spørre om hjelp. Ingen blir tvunget til å gjøre noe som de ikke føler seg trygg på.

På besøk tilrettelegger vi også for måltid. Vi lager ikke store måltider, men vi tilrettelegger for at folk kan spise selv. Mange spiser for eksempel Fjordland-middag, eller får middagslevering fra kommunen, så vi varmer det i mikroen og serverer. Vi smører også på brødskiver og passer på at brukere får variert pålegg. Vi tenker mye på hva som er god næring og god mat for helsa som vedkommende har.

Brukere har fra ett til fire besøk om dagen. Vi prøver å gjøre mest mulig på de besøkene. Før vi går, forsikrer vi oss om at vi har hjulpet med det de trenger før neste besøk. Men besøkene handler ikke bare om nødvendig helsehjelp. Mange brukere sitter helt alene hjemme, hvis de ikke har mann eller kone i livet sitt. Det er ofte slik at de eneste fjesene de ser, er oss fra hjemmetjenesten. Derfor er det fint hvis vi ikke bare gjør de praktiske tingene, men har ekstra tid til dem.

Det er veldig hyggelig å ha en jobb der du drar på besøk til folk. Du kan sitte i sofaen, prate og flire med folk, og ha det trivelig sammen. En gang kom jeg til ei dame som har langtkommet demens, og hun danset på stuegulvet og hørte på musikk. Jeg danset med henne, og hun syntes at det var veldig artig. Det er mange sånne situasjoner i jobben vår. Brukere lever sine liv, og vi blir en del av deres hverdag.

Hva kreves for å kunne jobbe som helsefagarbeider?

For å jobbe som helsefagarbeider må du ha fagbrev. For å få det må du å ta helsearbeiderfag på videregående. Etter to år på skole har du to år lærlingtid. Det er også mulig å bli helsefagarbeider som voksen. I det tilfellet må du ha fem år (som tilsvarer nesten 8000 timer) med relevant arbeidserfaring, og ta fagprøven. Den består av teoretisk og praktisk eksamen.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket passer veldig godt for folk som har et godt hjerte og er jordnære. Du må være empatisk og være i stand til å sette deg inn i andres situasjon. Hvis du lett dømmer folk, er ikke dette yrket for deg.

Som helsefagarbeider må du være i stand til å tenke selv. Det handler ikke om at du må vite og kunne alt. Du får nødvendig opplæring, og du kan alltid spørre, men du må kunne tenke selv og gjøre vurderinger. Du kan ikke være avhengig av at noen skal si hva du skal gjøre. Derfor passer ikke dette yrket til folk som ikke tar initiativ eller ofte trenger få beskjed.

I denne jobben treffer du forskjellige personlighetstyper. Derfor må du å være fleksibel og tilpasse deg til dem. For eksempel at noen setter stor pris på helt vanlig kommunikasjon, mens noen liker en veldig høftlig, profesjonell tone. Å kommunisere på den riktige måten for vedkommende, hjelper med å bygge tillit.

Som helsefagarbeider må du prøve å forstå folk bedre. Det er viktig å stille spørsmål for å finne ut hva de egentlig mener. For eksempel kan pårørende være misfornøyd med hjemmetjenesten. Man kan høre at hjemmetjenesten er rotete, kaotisk og at det bare er mange forskjellige folk som kommer på besøk. Men bak sånne meninger ligger ofte mye misforståelser og usikkerhet.

Ingen pårørende vil være vanskelig eller frekk, men de vil vite mer, eller har ikke nok kunnskap om noe. Som helsefagarbeider må du derfor prøve å nøste opp i hva som ligger bak det du hører. Pårørende kan være bekymret, eller trenger mer informasjon. Slike ting finner man ut hvis man prøver å forstå folk, i stedet for å tenke at man får kritikk.

Det er også veldig viktig å være nysgjerrig på folk. Jobben som helsefagarbeider handler ikke om bli ferdig med arbeidsoppgavene som står på lista, men mye mer. Vi trenger å gjøre observasjoner, finne ut ting og spørre. Det kan skje at noen er på vei til å bli alvorlig syk eller ha et stort problem i hverdagen. Hvis du bare er litt nysgjerrig og behjelpelig, kan du utgjøre enorm forskjell i folks liv.

Hva liker du best med å være helsefagarbeider?

– Det jeg liker best med dette yrket er den friheten vi har til å vurdere arbeidsoppgavene selv. Jeg har en liste med navn med beboere som jeg skal besøke.

Noen har faste besøkstidspunkt fordi de ønsker det, så vi prøver å følge det. Ellers må jeg bruke mitt eget skjønn for å vurdere i hvilken rekkefølge jeg skal besøke beboere, hva jeg skal gjøre og hvor lang tid jeg bruker på hvert besøk. Jeg synes også at det er koselig å kjøre bil. Mellom besøkene hører jeg på musikk i bilen, og det er artig.

Hver dag gjør helsefagarbeidere så mye som er utrolig viktig for folk. For meg gir det glede å ha en viktig og nødvendig jobb. Det kommer også dager der jeg kjenner ekstra på mestringsfølelse. En viktig del av jobben er å gjøre observasjoner på besøk. For eksempel hvis ei dame som jeg kjenner godt, virker annerledes en dag, må jeg gjøre tiltak. Jeg kan ta vitale målinger, kontakte sykepleier, fastlegen hennes og andre ting. Å oppdage noe som må gjøres noe med, kan bety at du har løst en situasjon eller forebygget en alvorlig situasjon. I slike situasjoner gir dette yrket veldig mening.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst med jobben er sånne dager når jeg kommer på jobb og ser at lista mi er stappfull. Det betyr at jeg har dårlig tid på hvert besøk, og må prioritere bare nødvendig helsehjelp. Det er veldig synd å ikke ha tid til gode samtaler og andre ting som er kjempeviktig for brukerne.

Det skjer også at på akkurat sånne travle dager kan vi få nye arbeidsoppgaver på toppen. Vi har egentlig ikke rom for det, men må ta de. For eksempel kan plutselig sykehuset ringe med beskjed om at de har en utskrivningsklar pasient. Det kan skje noe viktig på besøk, eller pårørende kan ringe for å si at vedkommende trenger et ekstra besøk.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes veldig mange muligheter. Helsefagarbeidere kan jobbe i omsorgsboliger, dagsenter, miljøtjenester, sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste.

Selv om mange helsearbeidere jobber med eldreomsorg, er det viktig å si at vi jobber i alle aldersgrupper hvor folk har sykdom. Så hvis man blir mett på eldreomsorg, kan man gå til en annen gruppe. Man kan jobbe med barn, ungdom eller unge voksne som trenger hjelp fordi de har fysiske utviklingshemninger, utviklingsforstyrrelser eller ikke har helt optimal mental helse.

Men det er mange flere muligheter. Helsefagarbeider-yrket er personsentrert, og det finnes personer overalt. Derfor kan du bruke helsefagarbeidertittelen for hva du vil. Hvis du skriver en god jobbsøknad og viser din kompetanse og erfaring, kan du få jobb for eksempel i skole eller i barnehage.

En helsefagarbeider får veldig variert erfaring og kompetanse etter hvor man jobber. Hvert menneske har sin bagasje, og du blir involvert i det som en slags støtteperson for vedkommende. For eksempel hvis man jobber med en syk flyktning, så får man erfaring med språkutfordringer og kulturforskjeller. Da kan man søke jobb hvor det trengs folk med den type kunnskap.

I helsefagarbeiderutdanningen lærte vi litt om alt. Det var ikke fordypning i ting, men du kan gå videreutdanning. Du kan gå fagskole, blant annet i ernæring, kreftomsorg, miljøarbeid, psykisk helsearbeid og rusarbeid. Når du spesialiserer deg, for eksempel i det siste, kan du enklere få fast jobb i rus og psykiatri. Ellers må du jobbe først noen år som ekstravakt, og har du bygget deg opp erfaring, får du fast stilling senere.

Selv tok jeg fagskole i Helse, aldring og aktiv omsorg. Det ga meg høyere lønn og gjorde jobben mer interessant. Det var fordypning i det  jeg allerede kunne, så jeg lærte meg metoder som gjør at jeg mestrer arbeidsoppgaver bedre. På skolen lærte vi blant annet om egen holdning, bruk av kroppsspråk, tillitsbygging og kommunikasjon. Det er utrolig viktig når man jobber mye med personer med demens.

Hva tjener en helsefagarbeider?

– Jeg har 13 år i praksis og 10 års ansiennitet, og jeg er ganske fornøyd med lønna mi. Grunnlønn er på 494.500 årlig, men her snakker vi om hvis jeg kun har dagvakter. I jobben min har det aldri skjedd, så lønna ligger på rundt 550.000. Vi har deltillegg som øker lønna, som kveldstillegg, helgetillegg og helligdagstillegg. I tillegg kommer overtid, som vi kan jobbe ganske ofte, og det er godt betalt.

Jeg kan si at vi i hjemmetjenesten har gode avtaler, særlig om sommeren. I sommer fikk vi tilbud om få tre ganger lønna hvis vi ville bytte en hverdag til helgedag. Da kunne vi enten få 400 ekstra i timen, eller få lønnen pluss dobbelt med timer i timebanken og ta fri med lønn seinere.

Hvordan er sjansene for å få jobb som helsefagarbeider?

– Det er så stort behov for helsefagarbeidere at det er garantert at man får jobb. Det finnes veldig mange institusjoner som trenger kompetansen vår.