Entomolog

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har alltid visst at jeg ville bli biolog, og da jeg var på et feltkurs på biologistudiet i Bergen, ble jeg bitt av basillen for insekter og småkryp. Jeg fant ut at det var uendelig mye moro der og så utrolig mange forskjellige arter. Deretter tok jeg en mastergrad og skrev om insektsamlingene på Universitetsmuseet i Bergen.

Image

Lisens

1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Nå jobber jeg som førsteamanuensis på Nord Universitet Campus Steinkjer, og jobben går ut på å drive med forskning, undervisning og laboratoriearbeid tilknyttet insekter. Jeg har studenter som jeg veileder og holder kurs på bachelornivå. Som entomolog og insektekspert på et universitet må du både forske litt for å ta det med i undervisninga, men også gjerne undervise litt for ikke å bli helt avsondret fra samfunnet. Som forsker må du skrive vitenskapelige artikler. Så det blir en del lesing, skriving og redigering i denne jobben!

Min spesialitet er fluer og mygg. Disse finnes det rundt 6–7000 ulike arter av i Norge. På verdensbasis er det beskrevet cirka 120 000 arter av fluer og mygg, og det er fortsatt mange familier som vi ikke har funnet ut noe om enda. Vi har også mellom 8000 og 9000 ulike typer veps, og rundt 4000 biller!

Hvis jeg har satt av en hel dag kun til forskning, bruker jeg denne dagen på laboratoriet. Da bruker jeg en del tid på såkalte morfologiske undersøkelser, hvor jeg ser på kroppen til insektene og bruker sammenliknende studier for å finne ut av form, funksjon og evolusjonært slektskap. Hvilke andre arter likner denne potensielt nye arten på? På laben lager man preparater av insektene som gjør at man kan se på dette i mikroskopet for å finne ut mer. Da sitter jeg i flere timer med mikroskopet og prøver å tegne disse kroppsdelene og finne ut hvordan de henger sammen med alle delene på kroppen. Det er ikke nok å bare se på det, du må også prøve å tenke deg fram til hva du ser.

Artsbestemmelse handler om å sammenlikne insekter jeg har under lupen med andre dyr i samlingen, artikler, bøker og beskrivelsene der. Vi har rundt 20.000 insekter i Norge, og hver eneste art har sin egen måte å leve på. Når det er såpass mange, er det naturlig nok en del jobb å skille mellom disse. Dette har jeg har jobbet mye med i mitt virke som entomolog; å skille mellom artene, se på kroppsdeler og bruke DNA-metoder for å avdekke disse forskjellene. Siden artsbestemmelse handler om å ha oversikt over hvilke arter som er kjent, er det ikke nok å bare vite som finnes i Norge, du må også vite hva som finnes av insekter andre steder i verden. Det som ofte skjer er at man blir ekspert på en bestemt gruppe insekter, i hele Europa eller hele verden. Da jobber man ofte globalt. De fleste entomologer i Norge jobber med norske insekter.

En del av jobben som entomolog er feltarbeid. Som insektekspert har jeg blitt invitert til blant annet feltarbeid på Mauritius for å forske på sommerfuglmygg, fordi jeg er en av få i verden som har akkurat denne kompetansen. I denne jobben får du reist mye rundt i verden og komme i kontakt med andre personer i det entomologiske miljøet. Det er kanskje noe som andre biologer som misunner meg mest – det at jeg får reist så mye og fortsatt kan skrive det opp som faglig relevant. Feltarbeid i Norge skjer på sommeren, og da skal vi ut i naturen og bruke hoven i busker og kratt. Insektaktiviteten er høyest når det er fint vær, da er det å bruke godværsdagene når de kommer. Og da varierer det hvilke problemstillinger hva man skal se på. Jeg jobber mye med kartlegging av insekter i ulike habitater. Da velger jeg meg ut noen naturtyper, samler insekter og legger på sprit og har til senere. Spriten skal sikre en human avliving av insektet og sørge for at de holder seg i god kvalitet til jeg får tid til å se på de på laben.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– De fleste entomologer har tatt utdanning innen biologi eller naturforvaltning på et av universitetene. Det er vanlig å ta en mastergrad for å få fast jobb som entomolog.

En entomolog bør være stø på hånda og ha finmotorikken i orden. Vi jobber med veldig små objekter med pinsett. De som er gode i håndarbeid som sying og hekling, for eksempel, har gode forutsetninger for å ha denne jobben. Mesteparten skjer gjennom et mikroskop, men et godt syn kan absolutt være en fordel, men jeg vet om entomologer som har vært nesten blinde som har gjort en god forskningsjobb og gjort store, internasjonale funn.

Det er viktig å ha kompetanse om insekter og være engasjert. I tillegg er det lurt å ha en «klisterhjerne» fordi du skal ha kontroll på mange forskjellige typer objekter i en samling, se på små detaljer og kunne peke på forskjeller mellom artene, samt huske på alt. Og sist, men ikke minst, må du være nysgjerrig og ha en trang til å utforske. Jeg blir drevet av gleden ved å oppdage noe jeg aldri har sett før – eller som ingen har sett før – det er et skikkelig kick hver gang det skjer!

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Å være redd for småkryp er nok ikke en fordel, og edderkoppfobi er jo den vanligste dyrefobien i befolkningen. Hvis du ikke er glad i små detaljer, men heller liker å tenke lange linjer og generalisere, bør du gå for et annet yrke i denne bransjen, for eksempel innen økologi.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det er å oppdage ting jeg aldri har sett før, eller som ingen har sett før. Nylig fant jeg en art som bare var kjent fra en 40 år gammel originalbeskrivelse i en gammel, russisk artikkel, og da måtte jeg virkelig knote meg fram til å finne ut hvilket dyr jeg hadde under lupen. Det var en stor mestringsfølelse! Da bygger du et fagfellesskap med en fagperson i et annet land, og det blir en fellesskapsfølelse på et abstrakt plan som appellerer veldig til meg.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det kan være perioder hvor det blir veldig mye på en gang, og det er stressende, naturligvis. Men det kan du kompensere for ved å ta det mer rolig i de periodene hvor det ikke skjer så mye på jobb.

En annen ulempe med dette yrket, er at det i starten kan være vanskelig å få seg fast jobb. Da er du prisgitt korte kontrakter og engasjement, og det kan være utfordrende å få til en forutsigbar økonomi i hverdagen. Denne uforutsigbarheten er noe som fagforeningene jobber for å endre.

Image

Lisens

1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Personer som er glad i små detaljer og liker det konkrete og spesifikke. Du å ha et blikk for det detaljerte og tekniske. Men det er mange ulike mennesketyper som kan passe som entomologer, enten du er logisk og matematisk eller en kreativ kunstnersjel. Det er heller ikke slik at du kun gjør det ene eller det andre – du kan tilpasse det litt etter hva du selv ønsker: hvis du liker å sitte stille og se i mikroskopet kan du gjøre det mesteparten av tiden eller du kan være masse ute i naturen hvis du ønsker det.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan jobbe på universitetene med forskning og utdanning, eller på universitetsmuseene med forvaltning av insektsamlinger og kuratorarbeid. Da fører du objekter inn i samlingene på museene, kategoriserer og sorterer. Mange entomologer jobber med naturkartlegging i konsulentselskaper som Biofokus eller Multiconsult.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Som fast ansatt entomolog har vi trygge og forutsigbare lønnsvilkår fastsatt gjennom tariffavtaler, så som forsker er det standard lønn innen akademia. Før fast jobb er det mer uforutsigbart. Konkrete tall husker jeg ikke.

Hvordan er du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Sjansene er på vei til å bli bedre. Da jeg begynte med entomologi var det mange som sa at det var for smalt og for spesielt interesserte, men så kom disse artiklene om biedøden og at insektbestanden har gått kraftig ned de siste 30 årene. Nå er det en stor bevissthet i befolkningen om naturmangfoldkrisen. Det utdannes flere entomologer og fagmiljøet blir større. Spesielt i konsulentbransjen er det flere jobber enn før. Jeg har ikke angret en dag på at jeg jobber med insekter. Jeg får oppleve så mye av naturen rundt omkring i verden, alt fra regnskogen i Amazonas til ørkenen i Namibia til Svalbard.