Banemontør

Anna savner flere kvinnelige kollegaer i sporet.
En kvinne med lyst, langt hår og øredobber smiler mot kamera. Hun har på seg en svart topp, og har tatoveringer på skuldrene. Bildet er tatt utendørs. I bakgrunnen er det andre mennesker.
Anna Tveita , 20 år
Banemontør
Baneservice AS, Oslo
«Det er rart å tenke på at tippoldefar gjorde det samme, men med helt ulike vilkår og uten hjelp av alle de maskinene vi har.»
― Anna Tveita
Intervju:
Bente Haraldstad Delmas
Publisert: 21.12.2022
«Det er rart å tenke på at tippoldefar gjorde det samme, men med helt ulike vilkår og uten hjelp av alle de maskinene vi har.»
― Anna Tveita
«Det viser seg at når man først kommer seg inn i jernbanen så blir mange livet ut.»
― Anna Tveita

Hvorfor valgte du å bli banemontør?

– Som femte generasjon jernbanearbeider i familien, var kanskje «sporet mitt» forutbestemt på mange måter. Jeg tenkte at jeg skulle bli bilmekaniker og tok TIP, men til syvende og sist endte jeg også i jernbanen. Det kan være tøffe tak. I dag er jeg i Bergen i en halv meter nysnø og retter opp etter et totalbrudd. Jobben min er noe for seg selv og det er rart å tenke på at tippoldefar gjorde det samme, men med helt ulike vilkår og uten hjelp av alle de maskinene vi har. For meg føles jobben som å være i en storfamilie med kollegaer i alle aldre. Det viser seg at når man først kommer seg inn i jernbanen så blir mange livet ut. I mitt spesielle tilfelle er det snakk om generasjon etter generasjon.

Image
En kvinne står utendørs med ryggen mot kamera. Hun er ikledd fullt verneutstyr i gult. Ved siden av henne sitter en annen person i verneutstyr på kne. De ser ned mot bakken. Rundt de ser man en jernbane og kabler.
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Det har vært totalbrudd på banen til Bergen, og for meg betyr det hektiske dager. Sånn er jobben min, og om jeg får lov til å bruke klisjeen om at ingen dag er lik, ja, da bruker jeg den. Jeg jobber syv dager på og har syv dager fri. Jeg kan bli sendt overalt der det er jernbane. Første dagen etter en friperiode starter med et oppstartsmøte hvor vi blir brifet av en anleggsleder om hva vi skal gjøre de neste syv dagene. Deretter begynner alle dager med et kort møte hvor vi går gjennom hva som skal skje den dagen, og vi blir tildelt dagens oppgaver. Mine oppdrag varierer veldig. Jeg har maskinførerbevis på hjullaster, dumper og graver, og blir ofte satt bak rattet/spakene i store anleggsmaskiner. I løpet av dette prosjektet i Bergen har oppgavene vært å fylle pukk, frakte kabelkanaler og å legge kanaler.

Andre oppgaver er å bygge veksler (der toget skifter over i et annet spor), og å bygge selve sporet. Det er oftest en graver som bygger sporet med en sporbygger. Min jobb er å klargjøre for at maskinen skal komme fram. Det skulle tippoldefar visst, tenker jeg iblant, at det ville komme en maskin som ville gjøre jobben til så mange arbeidere. I dag er det nesten som å bygge Lego. Min jobb er å følge med, gå bak sporbyggermaskinen, sjekke at alt er i orden og å kontrollere sporet. Jernbanen er strømlagt og det er ekstremt mange føringsveier langs og under jernbanen.

Når vi driver på operative togskinner, har vi med en sikkerhetsvakt. Sikkerhet er alltid i forsetet. Når vi disponerer sporet, kommuniserer sikkerhetsvakten med togleder, grunnarbeider og maskinførere for at alt bokstavelig talt skal "gå på skinner", og at alles sikkerhet er ivaretatt.

I og med at jeg jobber der det bygges eller utbedres noe, bor jeg på hotell, i brakker eller i leiligheter. Jeg vil nevne at vi har det veldig komfortabelt uansett boalternativ. Nå jobber jeg i Bergen. Og snart vil jeg jobbe mellom Oslo og Lillestrøm.

Hva kreves for å kunne jobbe som banemontør? 

– Jeg tok TIP, deretter tok jeg anleggsteknikk. Jeg hadde kjempeflaks og kom inn i et kryssløp hvor jeg kunne starte som lærling i ett løp på ett og et halvt år før jeg tok fagbrevet. I lærlingperioden må du gjennom fire moduler på norsk jernbaneskole.

Det er et halvt år siden jeg tok prøven, og i dag er jeg en ganske fersk og veldig stolt fagarbeider. Man kan starte som hjelpearbeider og kurses internt og gå opp om privatist etter et par-tre år.

Det kreves at du er i god fysisk form og er en type som liker å jobbe ute. Cirka hundre prosent av jobben er utendørs. Vi må være effektive og ting skal bli ferdig innen en tidsfrist. Toget skal gå, sånn er det bare, og du må tåle å jobbe under litt tidspress. Det kan bli dyrt å ikke holde fristene. HMS – at vi ansatte har det bra på jobb og kommer oss hele hjem fra jobb er i høysetet.

Hvorfor er det så få kvinner som er banemontører?

– Mange synes det virker tungt både fysisk og psykisk, og med altfor mange mannlige kollegaer. Når jeg sier hva jeg jobber med reagerer folk med: "Oi, det høres tøft ut". Arbeidsoppgavene blir distribuert ut ifra hva du fysisk er i stand til, og mange for mange oppgaver trenger man ikke en olympisk form. Det jeg tenker er at selve faget er litt hemmelig, og mange vet ikke at det finnes. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Jeg vil si at du bør være villig til å lære, ta i et tak, bidra og bistå andre faggrupper som skulle trenge det. Du må være selvdreven, og kunne se hva som trengs å gjøres. Dette kommer jo med erfaring. Jeg jobber sjelden alene, og å være god på samarbeid er viktig. Å kunne be om hjelp og være flink til å spørre, er superviktig. Jeg trenger iblant en bekreftelse fra de med mer erfaring enn meg på om det jeg gjør er riktig. En gang iblant, gjerne på mindre prosjekter for å tilpasse oss togtidene, må jeg også jobbe om natten. Du må like å være ute en vinternatt

Dette yrket passer ikke for de som liker å sitte inne i varmen og å ikke jobbe fysisk. Det er mange forskjellige mennesker i firmaet, men er du ikke glad i å jobbe ute, er ikke dette noe for deg.

Hva liker du best med å være banemontør? 

– Kollegaene er best. Ellers liker jeg godt mindre prosjekter hvor jeg kan være med å bestemme litt. Det er ikke alltid like gøy å bare bli dirigert.

Hva liker du minst?

– Jeg kommer ikke på noe.

Image
En kvinne ikledd fullt verneutstyr og hjelm i gult smiler mot kamera. I hendene sine holder hun et langt redskap. Rundt henne er det stein og kabler.
Lisens
1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Innad i firmaet kan jeg bli arbeidsleder eller anleggsleder, og få mer ansvar og økt lønn. Noen utdanner seg videre til lokførere (ett år på skole) eller de begynner på Teknisk fagskole, blir prosjektleder eller utdanner seg videre til å bli ingeniør. Per i dag er jeg lykkelig i jobben min, men jeg er ung og hvem vet hvilken vei ambisjonene mine tar.

Du kan også jobbe med andre typer spor, for eksempel sporveien og T-bane. Jeg tror jeg har at med min bakgrunn og kunnskap har jeg store muligheter til å få jobb på andre type anlegg.

Hva tjener man som banemontør?

– Årslønnen min er på 520 000 kroner. I tillegg er det overtid og diett og mye annet. Tilleggene beløper seg til cirka 150 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som banemontør?

– Det er store sjanser for å få jobb. Som jente er du spesielt attraktiv fordi vi er få og trengs for å skape et godt miljø. Å ha maskinførerbevis er en stor fordel når du søker jobb. Men, fortvil ikke, sertifikater kan også tas hos arbeidsgiver.

Tilhørende utdanninger

Banemontørfag

Du lærer om vedlikehold og kontroll av sporanlegg ved jernbaneinfrastrukturen.

Finn studier