Tegnspråktolk - Yrkesintervju

Navn: Kristin Øhrn Øvregaard

Alder: 33

Yrke: Tegnspråktolk

Arbeidsplass: Signo Rycon

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Jeg hadde jobbet i teaterbransjen i mange år, og hadde egentlig ingen tanker om at det var tolk jeg skulle bli. Jeg har alltid syntes at språk er fascinerende og syntes tolking hørtes spennende ut. Jeg tenkte også at det var midt i blinken å lære et nytt språk uten å måtte lære å skrive det.

Jeg søkte på studiet uten helt å vite hva jeg gikk til, men skjønte fort at det var riktig valg. Det er kjempespennende å kunne et språk som er så annerledes enn talespråk. Det å jobbe med oversetting er både utfordrende og givende.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

- Som tolk er hovedoppgaven min å tolke. Personer som har rett til tolk, bestiller tolk hos tolketjenesten i sitt fylke. En formidler finner ledige tolker og sender disse ut på oppdrag. Her har vi fokus på arbeidstolking, så vi tolker folk som er på jobb.

Man kan tolke i alle livets gjøremål – bryllupsfest, legebesøk, studier og foreldremøte, for å nevne noe. Det er en veldig variert arbeidsdag. Selv om man skal tolke på samme avdelingsmøte, er det jo nye situasjoner og nye utfordringer hver gang.

Jobben inneholder også en del reising og tolking i utlandet, for eksempel på konferanser, seminarer og studieturer. Da blir det litt tolking fra engelsk også, noe som er spennende. Det er ofte en del forberedelser før et oppdrag, men det varierer noe hvor mye tid man får til dette. Skal man tolke tre dager på et seminar, for eksempel, prøver man å lese seg opp på fagterminologi. I tillegg er det noe papirarbeid.

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli tegnspråktolk?

- Den treårige bachelorgrad utdanner deg til tegnspråktolk, døvblindtolk, skrivetolk og TSS-tolk (tegn som støtte til tale). Første året lærer man tegnspråk, de to siste årene har fokus på tolking. Utdanningen kan du ta ved Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Sør Trøndelag. Fram til nå nylig har også Universitetet i Oslo hatt utdanningen, men den er nå flyttet til Høgskolen i Oslo og Akershus. Selv er jeg utdannet ved Universitetet i Oslo.

Som tolk må du trives med variasjon og kunne ta ting litt på sparket, for plutselig kan det komme et tolkeoppdrag hvor du ikke får forberedt deg verken mentalt eller praktisk. Det er også viktig å være litt sosialt smidig, for du kommer inn i mange ulike mellommenneskelige situasjoner. Da er sosiale antenner viktig.

Hva er det beste med yrket ditt?

- Det er mye. Å få lov til å jobbe så spesifikt med språk er kjempespennende. Du får også vært med i mange situasjoner du ikke ville vært i ellers, og får på den måten opplevd mye. Det skjer noe hele tida. Jeg setter pris på å få jobbe med andre tolker. Som regel jobber man to og to sammen.

Hva misliker du mest med yrket ditt?

- Det må være når jeg kommer til et sted hvor folk ikke skjønner funksjonen min. Jeg har en jobb å gjøre, og av og til må jeg for eksempel stoppe folk fordi jeg ikke helt har oppfattet hva som har blitt sagt. De fleste takler det veldig fint, men noen opplever det som forstyrrende.

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- Noen går fra å være tolk til å bli tolkeformidlere, som er mer en kontorjobb. Da tar du i mot bestillinger og får "tolkekabalen" til å gå opp. Det er mulig å ta tilleggsutdanning, og begynne å undervise. Det er bruk for folk med tegnspråkkompetanse på flere arenaer. Tolkeutdanningen er imidlertid veldig spesifikk – er du tolk, så tolker du.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Er du fast ansatt, ligger lønnen mellom ca. 325 000 og 380 000 kroner i året, avhengig av ansiennitet, erfaring og lokale avtaler. Arbeider du frilans, har du en timesats. Da kan du jobbe så mye du ønsker og orker, for det er nok av oppdrag. Da må du være forberedt på en del ettermiddags- og kveldsarbeid. Frilanserne er også tilknyttet tolketjenesten i fylket de bor i, og får sine oppdrag gjennom den.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- De er veldig gode. Det har over mange år vært mangel på tolker. Det er ikke sikkert man blir fast ansatt med en gang, men man kan jobbe som frilans, og da er det som sagt mer enn nok oppdrag å ta av. Det er flere og flere døve som tar høyere utdanning og er ute i jobb. Døve har fått flere rettigheter, og da er det i større grad behov for tolker. I fjor var det et kjempeproblem at døve studenter ikke fikk tak i tolk til semesterstart.

Les flere yrkesintervju

Les flere utdanningsintervju

Tekst og foto: Signe Steinnes