Industridesigner - yrkesintervju

Navn: Martin Otto Fougner

Alder: 32 år

Yrke: Industridesigner

Arbeidsplass: Hugo Industridesign, Oslo.

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Faren min er ingeniør, moren min er grafisk designer, søsteren min er markedsfører. Hvis du blander de yrkene, får du industridesigner. Jeg har alltid likt både å tegne, skru og skape.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

- Når man driver eget byrå, er det 50/50 business og skaping. På dagtid er det stort sett business og møter. På kveldstid er kommer det kreative.

En industridesigner kobler det analytiske med det kreative. Det dreier seg ikke bare om å tegne fine former, men også om å løse tekniske problemer. Vi er problemløsere. Mannen i gata tror nok at vi er mest kunstnere og tegner fine linjer, men det stemmer ikke. Det er mye arbeid og analyser før man tegner en fin form.

Kundene våre er alt fra store bedrifter med utviklingsavdelinger, som Ringnes og Swix, til små gründere. Vi hjelper kundene langs veien fra idé til ferdig produkt. Arbeidet består i å tegne, visualisere, lage modeller og prototyper. Vi starter med et budsjett, og jobber da med økonomene og markedsavdelingen. Når vi nærmer oss et design, går vi over til å jobbe med ingeniørene.

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli industridesigner?

- Det er egentlig ingen beskyttet tittel, men en industridesigner har som regel en mastergrad i industridesign. Det er vanskelig å komme inn på skolene i Norge, så mange tar det i utlandet. Jeg tok først en bachelorgrad i London, deretter mastergrad i Norge. Jeg har også gått på Gründerskolen for å lære business-delen.

En industridesigner bør i tillegg være nysgjerrig både på gjenstandene rundt seg - og menneskene rundt seg.

Hva er det beste med yrket ditt?

- Ingen dager er like. Du møter veldig mange spennende mennesker, og det er veldig gøy når du ser det ferdige produktet komme ut i butikk. Man kan også forbedre andre menneskers liv ved å lage et godt design. Vi lager for eksempel mye utstyr for sykehus, noe som er veldig givende.

Hva misliker du mest med yrket ditt?

- Det er høyt tempo og lange dager. Det morsomme er å tegne og skape, det kjedelige er det som går på business og salg.

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- Mange blir lærere i kunst- og håndverk. Mange går også inn i større bedrifter og arbeider med produksjon og markedsføring. Noen går inn i forskning, andre jobber mer ingeniørrettet mot konstruksjon.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Det er ikke på grunn av pengene jeg gjør det jeg gjør, men det er mulig å tjene greit. Begynnerlønna er på rundt 350 000 kroner, og de fleste tjener mellom 350 000 og 500 000 kroner i året. Dette er et yrke hvor man tjener mer og mer jo lengre man holder på – man får royalties. Min filosofi er at man skal gjøre det man synes er gøy. Da gjør man det bra, og da kommer pengene.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- Det er tøft. Det utdannes like mange industridesignere i Norge som det er arbeidsplasser for – og i tillegg utdannes det omtrent like mange i utlandet. Men en industridesigner kan heldigvis brukes til mye annet. Av de som jeg studerte med, jobber kanskje 2 av 10 som designere. Veien å gå er ofte å starte som praktikant i et byrå, for så å jobbe seg inn. Stort sett alle som blir ansatt i byråer har vært praktikant der først.

Les flere yrkesintervjuer

Tekst og foto: Signe Steinnes