Fotograf - yrkesintervju
- For å lykkes i denne jobben, må du være strukturert, ha stå-på vilje og være villig til å legge ned mange ekstratimer, sier fotograf Caroline Roka.
Navn: Caroline Roka
Alder: 38 år
Yrke: Fotograf
Arbeidsplass: Selvstendig næringsdrivende
Hvorfor valgte du dette yrket?
- Det begynte som en hobby da jeg var 15-16 år. Innen jeg var 17 år var jeg helt hekta, og sto i mørkerommet døgnet rundt. Foreldrene mine støttet valget mitt om å bli fotograf av en veldig politisk ukorrekt grunn. De mente det for meg som jente ville være flott å være sin egen sjef, og lett kombinere det med barn. Det hadde de helt rett i.
Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?
- Jeg har tre typer arbeidsdager. Én er fotodag, hvor jeg har kunder i studio eller er ute på locations og fotograferer. Disse dagene kan være både lange og korte. Så er det datadager med bearbeiding av bilder. På den tredje typen arbeidsdag driver jeg med regnskap, markedsføring og papirarbeid. Jeg elsker å kunne kombinere alt dette.
Noen fotografer tror at de kan gå ut i parken hvis de ikke har fotojobber en dag, men de varer ikke lenge i denne bransjen. Jeg har ikke hatt noen fotojobber denne uka, men sitter i studio hver dag.
Jeg prøvde meg også som bildeansvarlig og webdesigner i et firma i noen år. Det var ikke for meg å jobbe med en sjef. Jeg er så strukturert at jeg ikke kan fordra at noen skal fortelle meg hvordan arbeidsdagen min skal være, og jeg liker å jobbe alene.
Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli fotograf?
- Fotograf er ikke en beskyttet tittel, og ikke alle har en formell utdanning. Men du kan ikke ta penger for en jobb og levere dårlige ting.
Nå er det kommet mange fotoskoler, men når jeg utdannet meg var det bare én i Norge. Ettersom jeg visste jeg ville bli fotograf før jeg begynte på videregående, rådet foreldrene mine meg til å gå handel og kontor. Som selvstendig næringsdrivende har jeg fått bruk for mye av det jeg lærte der. Det er for eksempel veldig nyttig å kunne regnskap, markedsføring og rettslære. Deretter dro jeg til Tyskland for å gå på fotoskole – foreldrene mine mente jeg burde kunne et språk flytende i tillegg til engelsk. Etter det var jeg fotoassistent for en dyktig portrettfotograf i München i to-tre år. Da lærte jeg mye.
Selv om du har praksis på skolen, er det fjernt fra hva du møter i virkeligheten. Vi trodde kanskje det var hardkjør på skolen, men det var det ikke. Arbeidsdager kan vare fra fem om morgenen til ett om natta – uten pause.
Hva er det beste med yrket ditt?
- Det er så mange ting. Jeg elsker å fotografere, det gjør faktisk ikke alle fotografer. Jeg har lyst til å ta bilder hele tida. Det beste med jobben er å være sin egen sjef og kunne få utløp for alle ideene sine på en kreativ måte. Du møter interessante og forskjellige mennesker hele tida. Noen ganger gjør du jobber der du får ordentlige adrenalinkick, det er et stort spekter og ingen dag er lik. Jeg hadde ikke klart å sitte på et kontor og gjøre det samme hver dag.
Hva misliker du mest med yrket ditt?
- Noen ganger møter man på mindre hyggelige mennesker som har liten eller ingen forståelse for hvor lang tid ting tar. Det er også mange tunge løft, fordi det er mye tungt utstyr. Nå som jeg har fått meg assistent går det imidlertid bedre.
Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?
- Jeg jobber stort sett med mennesker, og også noe arkitektur, interiør og mat. Man kan også jobbe med feature, mote, barn, bryllup og eiendom. Det jobber også fotografer på rettsmedisinsk institutt, hvor man fotograferer lik. Du kan også jobbe med bildearkivering, og noen jobber bare med bildebehandling.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
- Med mindre du jobber i et studio som fast ansatt, har du ingen fast lønn. Den tida hvor fotografer tjente mye, er over. Jeg har tjent alt fra 100.000 til 460.000 kroner i året, noen tjener mer. Noen har andre jobber ved siden av, andre ikke.
Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?
- Det er helt opp til deg selv. Du må ha bein i nesa, være strukturert, ha stå-på-vilje og være villig til å legge ned mange ekstratimer. Da er sjansene bra. Å være frilans betyr ikke at man kan sove lenge og ha mye fri. Da må man i alle fall være villig til å tjene veldig dårlig. Du tjener nemlig ikke mer enn du jobber, og du er aldri bedre enn den siste jobben. Sykedager går ikke. Da må du prøve å flytte jobben, eller få en annen fotograf til å gjøre jobben. De siste åra har markedet vært tøft, og jeg kjenner tre-fire fotografer som har gitt opp.
Tekst og foto: Signe Steinnes
Oppdatert:
6 jun 2011
Del:
