Akupunktør - yrkesintervju
Å være akupunktør er veldig givende, men det tar tid å bygge seg opp som selvstendig næringsdrivende, sier Camilla Myrvold.
Navn: Camilla Myrvold
Alder: 27 år
Yrke: Akupunktør
Arbeidsplass: Frognerklinikken, Oslo.
Hvorfor valgte du dette yrket?
- Jeg har alltid vært interessert i mennesker, og hadde lyst å jobbe innen helsefag. Jeg vurderte å bli både lege og fysioterapeut, men da jeg gikk på Helsehøyskolen ble jeg nysgjerrig på akupunktur.
På samme tid hadde mormoren min kreft, og drev mye med alternativ medisin. Jeg så tydelig virkningen av det hos henne, noe som også bidro til at jeg ville prøve akupunktørutdannelsen. En fascinasjon for kinesisk filosofi ligger også til grunn for yrkesvalget mitt.
Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?
- Akupunktørens oppgave er å bidra til å gjenopprette energibalansen hos pasienten. Innen akupunktur blir pasientens egen opplevelse av lidelse forstått og lagt til grunn for behandling. Jeg legger vekt på helhet, omsorg og kommunikasjon.
Ved første konsultasjon gjør vi en grundig undersøkelse. Målet er å finne årsaken til plagene, slik at hver pasient får tilpasset behandling. Dette er viktig ettersom de samme sykdommene og symptomene kan ha forskjellige årsaker ut fra tradisjonell kinesisk medisin.
Vi kan også benytte andre behandlingsteknikker og behandlingsformer, som for eksempel kopping, urten moxa, elektro-akupunktur, kinesisk urtemedisin, kostholds-terapi og ulike massasje- og treningsformer.
Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli akupunktør?
- Jeg tok min utdanning på Akupunkturhøyskolen i Oslo. Dette er den eneste skolen i Norden per i dag med godkjent bachelorgrad i akupunktur. Utdanningen består blant annet av tradisjonell kinesisk medisin, men omfatter også grunnfag og mellomfag i medisin med hovedvekt på anatomi, fysiologi, nevrologi, sykdomslære og ernæring.
En kvalifisert akupunktør som skal behandle pasienter med fysiske og psykiske sykdommer, må tilfredsstille de kravene som Akupunkturforeningen har satt for en faglig forsvarlig behandling. Min utdanning kvalifiserer til medlemskap i Akupunkturforeningen.
Hva er det beste med yrket ditt?
- Man vet aldri hva dagen bringer. Resultatene kan man også se godt, og det er givende å kunne hjelpe mennesker. Mange pasienter som har prøvd alt, blir veldig glade når akupunktur hjelper på deres problemer.
Hva misliker du mest med yrket ditt?
- Det tar tid å jobbe seg opp som selvstendig næringsdrivende. Etter hvert er det blitt ganske mange akupunktører, og du må gi 120 prosent av deg selv for at pasientene skal velge å komme tilbake til akkurat deg.
Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?
- Akupunktører arbeider faglig selvstendig og i hovedsak i privat praksis. Pasientene oppsøker enten akupunktøren på eget initiativ eller blir henvist fra annet helsepersonell. Stadig flere akupunktører arbeider enten på smerteklinikker og fødeavdelinger, eller på fysikalske institutter og legekontorer.
Det er også mulig å spesialisere seg innenfor et felt – noen jobber bare med barn, andre med kvinnesykdommer eller skjelett-muskulatur.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
- Det avhenger veldig av hvor mye man jobber. I starten bør man nok ha en ekstrajobb dersom man ikke har oppsparte midler. Det tar tid å opparbeide seg en kundegruppe som er stor nok til at man kan hente ut lønn. Det kan ta to til fire år før du kan leve helt og fullt som akupunktør, og det må man tenke på når man velger yrket.
Lønna er også avhengig av hvor du jobber. Noen perioder kan være rolige, mens andre er travle. Når man jobber på klinikk, kan man benytte de rolige tidene til å diskutere fag med kolleger. Du kan alltid vokse og har alltid noe å lære.
Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?
- Det spørs hvor i landet du er. Det er ikke bare å starte opp. Du må ha en plan, tenke langt fram i tid og ha et mål. Du må finne lokaler, markedsføre deg selv og bygge deg opp en kundekrets. Når du har gjort det, er det bare gøy.
Les yrkesbeskrivelsen av akupunktør
Tekst og foto: Signe Steinnes

