Utdanningsintervju
Helsefagarbeider - Lærlingintervju

Utdanning: Helsefagarbeider-lærling ved Ørsta kommunes hjemmebaserte omsorg.

Hvor lang er utdanningen?

- To år på videregående skole og to år i lære.

Hvorfor valgte du denne utdanningen?

- Fordi jeg ønsket å jobbe med mennesker. Jeg var bestemt på helsefag fra første stund, det har alltid ligget naturlig for meg.

Hva er opptakskravet?

- Fullført grunnskole.

Hvordan er utdanningen lagt opp?

- De to første årene har vi mye teori, med fag som anatomi, psykologi og sykdomslære. Vi lærer også om kommunikasjon, som er noe av det viktigste som helsefagarbeider. Vi skal lære hvordan vi kan opptre profesjonelt i alle sammenhenger.

Mot slutten av skoletiden er vi utplassert på forskjellige institusjoner for å lære sammenhengen mellom teori og praksis. Deretter følger to år som lærling.

Hva liker du best med utdanningen?

- Jeg har alltid likt anatomi og kroppslære. Vi møter jo syke mennesker hele tiden i dette yrket, så det er veldig bra å forstå hvorfor lidelser oppstår og hvordan de bør behandles.

Jeg setter også pris på å kunne hjelpe andre mennesker. Man føler at man har gjort en god gjerning når man går hjem fra jobb.

Hva misliker du ved utdanningen?

- Det er blitt vanskeligere å gjennomføre utdanningen nå enn før. Tidligere var utdanningen en treårig skoleutdannelse, så var man ferdig. Nå er det delt opp i to bolker, med skole først og så læretiden. Jeg ville helst hatt det gamle systemet tilbake.

Hvilke personlige egenskaper er viktig for denne utdanningen?

- At man er utadvendt. Vi møter mennesker i alle sammenhenger, også i krise. Da må man være god å kommunisere, og kunne sette seg inn i pasientens situasjon. For å takle jobben er det viktig også å ikke ta med seg jobben og pasientenes problemer med hjem.

Hva kan du jobbe med når du er ferdig utdannet?

- De fleste jobber på sykehjem, innen psykiatrien eller i hjemmesykepleien. Det finnes også noen som arbeider på sykehus. Noen steder kan det være vanskelig å få seg en fast jobb, men deltidsstillinger finnes det mange av.

Tekst: Sindre Leganger
Foto: Privat