Klinisk ernæring - Utdanningsintervju

Navn: Stine Malvik

Alder: 21 år

Utdanning: Klinisk ernæring, Universitetet i Oslo

Hvor lang er utdanningen?

- Det er et femårig studium.

Hvorfor valgte du denne utdanningen?

- Jeg er veldig opptatt av helse, kosthold og trening, og har alltid hatt lyst til å jobbe med noe innenfor helse. I tillegg har jeg lyst til å ha en jobb hvor jeg kan veilede og behandle andre. Det høres spennende ut å bidra til å gi noen en bedre livsstil. Mye handler om hva man skal spise etter at man har fått en diagnose, og om å forebygge nye tilfeller av livsstilssykdom.

Hva er opptakskravet?

- I tillegg til generell studiekompetanse må du ha enkelte realfag – matematikk R1 eller S1+S2, fysikk 1 og kjemi 1+2. Det er et høyt poengkrav for å komme inn. I 2010 var kravet cirka 56 poeng på primærkvoten og 63 poeng på ordinærkvoten.

Hvordan er utdanningen lagt opp?

- De første to årene er felles med medisin og tannlege. Da er lærer man mye om kroppen - for eksempel anatomi, fysiologi og cellebiologi. Vi lærer mye nyttig og får gjøre spennende ting, som å ta blodprøver og obdusere. I den perioden har vi mye PBL, problembasert læring, som er gruppearbeid med veileder. Det er også mange forelesninger og selvstudium.

Etter hvert blir det en egen ernæringsklasse på omtrent 20-30 studenter. Da har vi mange forelesninger og gruppearbeid med mappeinnleveringer. Det er lite praksis, bare en dag her og der, men før masteroppgaven skal skrives er det fire uker sammenhengende praksis. Praksisplassene vi har underveis er for eksempel en dag på sykehus, en dag hos helsedirektoratet eller en dag hos en bedrift. Vi har én stor eksamen i slutten av hvert semester.

Hva liker du best med utdanningen?

- Det vi lærer er veldig interessant og relevant og du får god nytte av det selv, og kan også hjelpe venner og familie med det du har lært.

Siden vi ikke er så mange som går ernæring, får vi også et godt klassemiljø. Alle har lignende interesser og er opptatt av helse og trening. I tillegg får vi en veldig solid utdanning her på Universitetet i Oslo. Når du blir klinisk ernæringsfysiolog, får du autorisasjon. Vår kompetanse vil nok bli stadig mer ettertraktet.

Hva misliker du ved utdanningen?

- Det er litt dumt at det er så lite ernæringsrettet de første årene, men det er noe de endrer nå. Flere synes også det er dumt at det er så lite praksis.

Hvilke personlige egenskaper er viktig for denne utdanningen?

- Man må være glad i å jobbe med mennesker, være interessert i helse, og man å være flink til å kommunisere. Man må også være flittig og arbeidsom, for det er veldig mye skolearbeid og vanskelige eksamener.

Men når det er så høyt snitt for å komme inn, har man som regel jobbet hardt på videregående også.

Hva kan du jobbe med når du er ferdig utdannet?

- Man kan jobbe på sykehus og med undervisning, og man kan jobbe mer samfunnsrettet med ernæring, for eksempel i helsedirektoratet. Man kan jobbe treningsrettet for eksempel i Olympiatoppen, man kan jobbe i opplysningskontor og med u-landsernæring. Man kan også starte egen bedrift og bruke kompetansen sin i media.

Jeg vet ennå ikke hva jeg har lyst til, men jeg tror det kan være lurt å starte i sykehus. Da får man brukt mye av kunnskapen. Etter hvert har jeg nok lyst til å jobbe med privat kostholdsveiledning, kombinert med undervisning. U-landsernæring virker også spennende. Folk bør vite at man ikke står uten jobb som klinisk ernæringsfysiolog, det at vi har fått flere studieplasser er et tegn på at staten ser nytten i oss. Det blir bare mer og mer fokus på ernæring og trening, og utdanning som klinisk ernæringsfysiolog er en solid utdanning som du kan bruke til mye.

Les flere utdanningsintervju

Les flere yrkesintervju

Tekst og foto: Signe Steinnes