Geografi - utdanningsintervju
Masterstudent Margrethe Gaassand er blant annet opptatt av kvinners stilling i India og forskjellene mellom vesten og resten av verden.
Navn: Margrethe Gaassand
Alder: 26 år
Utdanning: Bachelor i utviklingsstudier med spesialisering i geografi fra Universitetet i Bergen (UIB). Går nå internasjonal master i utviklingsstudier med spesialisering i geografi, ved geografisk institutt på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Hvor lang er utdanningen?
- Mastergraden tar to år. Jeg har en bachelorgrad i på 180 studiepoeng hvorav 90 studiepoeng er i geografi. De resterende studiepoengene er en miks innenfor utviklingsstudier. Dette inkluderer delemner i sosialantropologi, administrative fag og utviklingsøkonomi. Bachelorgraden tar tre år.
Hvorfor valgte du denne utdanningen?
- Det er så mange grunner. Før jeg begynte å studere jobbet jeg seks måneder som frivillig i Sør–Afrika gjennom Idrettens Fredskorps. Grunntanken er at vi er for privilegerte i Vesten til å ikke gjøre noe for de som vi tar godene fra. Vi er nok alle en form for idealister som går denne masteren. Derfor begynte jeg på studiet i utviklingsstudier ved UIB.
Hva er opptakskravet?
- For å komme inn på utviklingsstudier ved UIB krevdes det 5 i snitt fra videregående da jeg begynte. For opptak på master ved NTNU var kravet C i snitt på bacheloren i tillegg til minimum 60 studiepoeng geografi.
Hvordan er utdanningen lagt opp?
- Første året på master følger man obligatoriske emner innen teori og metode i tillegg til valgfrie emner. I andre semester planlegger man feltarbeid. De fleste reiser på feltarbeid i løpet av andre eller tredje semester. Denne sommeren var jeg to måneder på feltarbeid i India i forbindelse med masteroppgaven. Siste året skriver man en større masteravhandling. Min masteravhandling har tittelen “Kvinnelig representasjon i lokale styresett i Orissa i India”. Den har et kjønnsfokus, noe som jeg synes er en veldig viktig tematikk. Å dra til denne staten i India er som å reise to hundre år tilbake i tid. Kvinnene blir representert via mannen. Kvinnene hører til i hjemmet og de tilhører familien til mannen. Fedre, brødre og ektemenn snakker for kvinnene. Samtidig har kvinnene egne forum der de faktisk har en stemme.
På master har vi ulike eksamensformer; skoleeksamener, essay og muntlig. Du blir testet både muntlig og skriftlig, men slipper den store muntlige presentasjonen av masteravhandlingen. Vi har derimot en halv time med muntlig forsvar av masteravhandlingen, og dette er fint – slik har man muligheten til å få en faglig samtale med flinke folk.
Hva liker du best med utdanningen?
- At jeg har stor frihet. Jeg kan skrive om akkurat det jeg er interessert i. Masteren er det vanskeligste jeg har gjort, men også det kjekkeste. Jeg ville ikke latt være, selv om det er en utfordring. Studiet er kjempemorsomt - og krevende.
Hva misliker du ved utdanningen?
- Det kan være et problem å få økonomisk støtte fra Lånekassen til feltarbeid. Jeg finansierte oppholdet selv, noe som totalt kostet meg 40 000 kr. Det har vært litt vanskelig økonomisk. Jeg håper andre slipper å oppleve det samme.
Hvilke personlige egenskaper er viktig for denne utdanningen?
- Man bør ha et engasjement. Dessuten er det greit med litt selvdisiplin, når man skriver master må man være sin egen sjef.
Hva kan du jobbe med når du er ferdig utdannet?
- I Utenriksdepartementet, NORAD eller interesseorganisasjoner som Flyktningehjelpen og Røde Kors. Man kan også jobbe som lærer hvis man tar et påbygningsår med Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Du kan altså jobbe med mye forskjellig.
Tekst og foto: Elin Rønningen
Oppdatert:
23 nov 2011
Del:
