Tolking - utdanningsintervju
Ludmila Amundsen synes tolkeutdanninga er en fin mulighet til å bruke og å utvikle sin tospråklige kompetanse i norsk og russisk.
Navn: Ludmila Amundsen
Alder: 31 år
Utdanning: Nylig utdannet tolk ved Høgskolen i Oslo.
Hvor lang er utdanningen?
- Tolkeutdanningen tar ett år, men i tillegg må du jo kunne et ekstra språk.
Hvorfor valgte du denne utdanningen?
- Russisk var blant målspråkene for årets kurs i tolking ved Høgskolen i Oslo, og det er jo mitt språk. Språket varierer fra år til år, og derfor kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg når russisk var på agendaen. Selv om mitt morsmål er russisk, er det mange russiske faguttrykk jeg ikke kan.
Jeg har hatt tolkeoppdrag ved siden av studiene de siste 6 årene, og det kan nok være nyttig å ha papirer på kompetansen min. Det fører til at jeg blir med i et register for tolker, og det øker sjansene for oppdrag. I tillegg kan man kreve høyere lønn.
Hva er opptakskravet?
- Opptaksprøven fikk jeg ta per telefon. Prøven gikk ut på å tolke en samtale. På det grunnlaget ble det vurdert at jeg kunne bli med videre.
Hvordan er utdanningen lagt opp?
- Utdanningsløpet består av fem helgesamlinger. Undervisninga er tett og intensiv, og består av forelesninger, gruppearbeid og arbeid med begrepsforståelse.
Undervisninga begynner alltid med et foredrag av en fagperson, noe som er veldig interessant. For eksempel hadde vi en advokat med utenlandsk bakgrunn som foreleser når vi hadde jus. I gruppearbeidet øver vi oss på å tolke samtaler som handler om samlingens tema, for eksempel helse eller jus. Det er veldig spennende, fordi man får innblikk i områder i en samlet, lett fordøyelig og oversiktlig form. Det kan være for eksempel hvordan et avhør eller et asylintervju foregår, eller hvordan barnevernet fungerer. Det handler altså ikke bare om språk, men også å forstå ramma rundt.
Vi hadde to eksamener fordelt på to semestre, én skriftlig og én muntlig. På den muntlige måtte vi simultantolke en samtale med kamera og to sensorer til stede.
Hva liker du best med utdanningen?
- Studiet var samlingsbasert, og dette gjorde det mulig for meg å delta selv om jeg allerede var fulltidsstudent. Jeg syns det var fint at det fant sted i Oslo. Jeg setter stor pris på at jeg har lært mange nye ord, i tillegg til det å lære tolkefaglige teknikker. Jeg likte også å bli kjent med nye mennesker. Det var fint å se mange med forskjellig bakgrunn som kan russisk.
Hva misliker du ved utdanningen?
- Enkelte samlinger har ikke vært like godt gjennomført. Vi har hatt gruppearbeid hvor nyutdanna studenter skulle fortelle om tolkeerfaringer, når de ikke selv har vært i en slik situasjon. Dette gjorde utbyttet mindre relevant. Jeg fikk heller ikke studielån for å ta denne utdanninga, noe som gjorde at jeg måtte betale alt selv. Det førte til at jeg, i tillegg til å være heltidsstudent i ei annen studieretning, måtte jobbe mer enn jeg ellers gjør for å klare utgiftene.
Hvilke personlige egenskaper er viktig for denne utdanningen?
- Gruppearbeidene består av endel rollespill, hvor noen tolker samtidig som andre observerer og gir både positive og negative kommentarer etterpå. Man bør kunne takle tilbakemeldinger, da det er en mulighet for å utvikle seg og bli bedre.
Hva kan du jobbe med når du er ferdig utdannet?
- Jeg kunne tenke meg å tolke for politiet og i rettsaker ved siden av yrket mitt, da det føles meningsfylt samtidig som det er godt betalt. Hvis jeg som psykolog blir tilsatt som sakkyndig, kan også tolkeutdanninga komme indirekte til hjelp. Dersom jeg bare var tolk kunne jeg tenkt meg å jobbe på et konsulat eller en ambassade.
Sørpå er det mange som lever av å tolke, men der er også behovet større. Konkurransen er også hardere enn nordpå. I Nord-Norge får tolken betalt for hver time, mens minstetida for tolking sørpå er en halv time, hvor man deretter får betalt for hvert minutt.
Jeg vil anbefale tospråklige å ta utdanninga da den gir en veldig god forståelse av og økt bevissthet om eget språk og det å bruke flere språk. For utenlandske kan tolkeutdanninga hjelpe til å forstå det norske systemet. Man bør helst være god i begge språk, men det er mulig å delta også om språkkompetansen i det ene språket er mindre. Gruppesamspillet gjør en bedre. Kommer man gjennom opptaksprøven har man tilstrekkelig kompetanse for å bli med.
Tekst og foto: Merethe Eidstø Kristiansen
Oppdatert:
16 feb 2011
Del:
