Lokomotivfører - Utdanningsintervju
Etter 15 år i arbeid omskolerer Ellen seg til å bli lokfører. Hun er lokket av tanken på å fare gjennom et vinterlandskap grytidlig om morgenen.
Navn: Ellen Harr
Alder: 46 år
Utdanning: Lokomotivutdanning ved jernbaneskolen.
Hvor lang er utdanningen?
- Utdanningen varer i ett år.
Hvorfor valgte du denne utdanningen?
- Det er flere grunner til det. Jeg var 46 år, og hadde jobbet som dyrepleier på samme arbeidsplass i 15 år. Jeg hadde lyst til å gjøre noe annet, og følte at jeg måtte gjøre det før jeg ble for gammel. Jeg har ingen akademisk bakgrunn, og da var det naturlig å velge noe praktisk. Jeg liker å ha ansvar og være selvstendig. Jeg kjører motorsykkel, og har alltid likt å være i bevegelse. Tenk å fare gjennom et snødekt vinterlandskap grytidlig på morgenen - det er noe som frister meg veldig.
Hva er opptakskravet?
- Du må ha fylt 20 år, og det kreves en del forkunnskaper, for eksempel ved at man har fagbrev eller lengre yrkesfaring innen elektronikk eller mekaniske fag. Du kan også komme inn med matte- eller fysikkfordypning på videregående. Hvis du mangler disse forkunnskapene, som jeg gjorde, må du ta et forkurs. Kurset er nettbasert selvstudium, der du lærer teori om elektronikk, pneumatikk og hydraulikk, med påfølgende oppgaveinnlevering.
Hvordan er utdanningen lagt opp?
- Vi har en kombinasjon av teori og praksis. I faget som heter loklære var vi mye rundt på verksteder. I tillegg har vi tre runder med øvelseskjøring, hvor man får prøve seg i enten NSB, Flytoget eller CargoNet. Vi har teori innen fag som elektronikk, bremser, sikkerhet og loklære, med eksamener i etterkant. Nå har vi grunnleggende teori, og over nyttår fortsetter vi med videregående teori, og en større eksamen mot slutten av studiet.
Hva liker du best med utdanningen?
- For meg er det veldig kult å tilegne meg lærdom om ting jeg ikke engang visste fantes. Etter å ha jobbet på en kvinnedominert arbeidsplass i lang tid, var det også en fin avveksling å jobbe sammen med mange gutter. Jeg er den eneste jenta i klassen, men det er ikke et problem for meg.
Hva misliker du ved utdanningen?
- Studiene går veldig utover det sosiale livet. Jeg bruker mesteparten av fritiden min på å lese, og dagene går fort. Kunnskaper om dieselmotorer, stempler og sylindrer har mange av gutta i klassen fra før, mens jeg må lære alt fra begynnelsen. Heldigvis er vi veldig flinke til å hjelpe hverandre.
Hvilke personlige egenskaper er viktig for denne utdanningen?
- Selvdisiplin, helt klart. Kommer man bakpå i studiene er man i trøbbel, og det har vært viktig for meg å ha en god studieteknikk. Det trengs også en viss teknisk innsikt, det er jo et praktisk fag. Som lokfører må man kunne bevare roen, tørre å ta avgjørelser og ikke være redd for et stort ansvar. Du har mange mennesker bak deg i toget, som er avhengige av at du kjører trygt. Til slutt må du selvfølgelig være punktlig.
Hva kan du jobbe med når du er ferdig utdannet?
- Arbeidsmarkedet avhenger litt av hvilke bevilgninger jernbanen får i fremtiden. NSB og jernbaneskolen har en fast dialog, og NSB melder inn hva de har behov for av arbeidskraft. Hittil har det vært mer en nok arbeidsplasser for lokførerne, og det ser ut som det er nok arbeid for kullet mitt også. NSB tar mesteparten av de ferdig utdannede lokførerne, mens noe går til godstrafikk i CargoNet, og noen går til Flytoget. Alle tre har sine positive sider, men jeg føler at persontrafikk i NSB er det jeg har mest lyst til. Der er det mange ulike typer ruter, så man har mulighet for variasjon i arbeidet.
Tekst og foto: Sigurd Øygarden Flæten

