Astronomi - utdanningsintervju
Håkon Skogrud ble fascinert av det store universet, og da endte studievalget på astronomi.
Navn: Håkon Skogsrud
Alder: 23 år
Utdanning: Mastergrad i astronomi, Universitet i Oslo
Hvor lang er utdanningen?
- Jeg har en treårig bachelor fra før, og den påfølgende mastergraden tar to år.
Hvorfor valgte du denne utdanningen?
- I fysikken i tredjeklasse på videregående hadde vi en liten bit om astrofysikk, og det appellerte veldig til fantasien min. Jeg ble fascinert av det store universet, av alt som finnes utenfor jorda. Da var det naturlig å begynne her.
Hva er opptakskravet?
- For å komme inn på masterprogrammet må man ha minimum C som gjennomsnittskarakter fra bachelorgraden. Flere ulike bachelorprogrammer innen fysikk og astronomi kvalifiserer til denne mastergraden. Selv tok jeg en bachelor som kalles fysikk, astronomi og meteorologi her på Universitetet i Oslo.
Hvordan er utdanningen lagt opp?
- De tre helt sentrale ingrediensene i astrofysikk er matematikk, fysikk og programmering. I bachelorprogrammet går det mest i matematikk og fysikk, hvor vi går gjennom de klassiske teoriene. I tillegg hadde vi mye programmering, som er viktig når man skal skrive masteroppgave. I mastergradsløpet spesialiserer vi oss, og selv skriver jeg om solfysikk. I løpet av mastergraden har vi gradvis mindre undervisning, til man i det siste semesteret bruker all tiden på å skrive masteroppgave.
Hva liker du best med utdanningen?
- Det beste er at du får lære hvordan verden er skrudd sammen. Bak alle fenomenene i verden er det systematiske prosesser, og de kan man få grundige kunnskaper om. I arbeidet med en master kan man komme seg dit kunnskapen slutter, og bidra med ny viten. Selv jobber jeg mye med observasjonsdata fra det svenske solobservatoriet på La Palma.
Hva misliker du ved utdanningen?
- Når man driver med programmering er det helt umulig å gjøre det riktig første gang. Det kan fort gå dager og uker med feilsøk før beregningene stemmer, og det kan være særdeles frustrerende. Det blir også mye stillesitting, og det er ikke så bra.
Hvilke personlige egenskaper er viktig for denne utdanningen?
- Du må være godt over middels interessert i matte og fysikk. Det er mye tung regning og ligninger. I fysikk og matematikk må du prøve og feile hele tiden. Du må erfare hvordan problemer løses, ingen kan fortelle deg det. Hvis du i tillegg er interessert i hvordan verden fungerer, passer du nok bra til å bli astronom.
Hva kan du jobbe med når du er ferdig utdannet?
- De færreste som studerer astronomi får jobb som astronomer med en gang. Du lærer å anvende matte, fysikk og programmering til å løse alle slags problemer. Du kan få et doktorgradsstipend, og senere bli professor, men da er det stor konkurranse og få stillinger. Fysikere finner du både ved forskningsinstitusjoner og i privat i industri, i banknæringen og i it-selskaper. For meg er det ikke utenkelig å bli lærer, om jeg ikke prøver meg videre på forskning og et doktorgradsstipend. Ellers kunne det vært gøy å få en stilling i såkalt anvendt forskning, for eksempel ved Forsvarets Forskningsinstitutt eller i SINTEF.
Tekst og foto: Sigurd Øygarden Flæten

