Lærling

I videregående opplæring er det ca. 180 fag som fører fram til yrkeskompetanse med fagbrev eller svennebrev. Disse kalles lærefag.

Oversikt over lærefagene

De fleste yrkesutdanningene innenfor videregående opplæring avsluttes med læretid i bedrift. Den mest vanlige modellen er to år i skole etterfulgt av to år i bedrift. Det er også mulig å få til et opplegg der en veksler mellom skole og bedrift. Etter fylte 21 år vil det være mulig å tegne lærekontrakt, der du får godskrevet den praksisen du har i faget.

Når du begynner som lærling, skriver du en lærekontrakt med en bedrift eller opplæringskontor. Du har da rett til å få fullført læretida og få den opplæringa som er beskrevet i fagets læreplan.

Dersom du tar sikte på å avlegge fag- eller svenneprøven i et lærefag, kan du inngå lærekontrakt med en lærebedrift. Da er du lærling og du oppnår yrkeskompetanse når du har bestått fag- eller svenneprøven.

Når du ønsker en mindre omfattende prøve enn fag-/svenneprøve, en kompetanseprøve, kan du inngå opplæringskontrakt med en lærebedrift. Da blir du lærekandidat.

Les om lærekandidat

Når du er voksen har mye arbeidserfaring kan du få fag-/svennebrev ved å ta en teoretisk prøve. Da blir du praksiskandidat.

Les om praksiskandidat

Det viktigste er at du søker til fylkeskommunen innen søknadsfristen som er 1. mars, eller 1. februar dersom du søker på særskilte vilkår. Du finner elektronisk søknadsskjema ved å logge deg inn på www.vigo.no. Da vil fylkeskommunen registrere deg som søker og sende liste med ditt navn og opplysninger om deg til alle aktuelle lærebedrifter.

Du kan også søke direkte til bedrifter og opplæringskontor. Husk da å legge ved attester og vitnemål.

Fagbrev er et avsluttende dokument som oppnås ved fullført yrkesutdanning. Fagbrev skiller seg fra svennebrev ved at det gis i andre yrkesfag enn håndverksfag. Eksempler på dette er barne- og ungdomsarbeiderfaget, mediegrafikerfaget, kontor- og administrasjonsfaget og laboratoriefaget.

Når man har fagbrev er man er fagarbeider. I en del industribedrifter brukes betegnelsen fagoperatør. Gjennomføringsdelen av fagprøven blir ofte tilpasset bedriftens daglige produksjon.

Svennebrev
En svenn er en fagarbeider som jobber for en håndverksmester i et håndverksfag. Svennebrev er et tradisjonsbundet avsluttende dokument som gis ved fullført yrkesutdanning i et håndverksfag. I de gamle håndverksfagene får man fortsatt svennebrev, men der industrien har tatt over for håndverket avlegges det fagprøve i stedet for svenneprøve.

Eksempler på fag du kan ta svennebrev er konditorfaget, frisørfaget, tømrerfaget og sølvsmed.

Svenneprøven kan tas når man har bestått de teoretiske prøvene som gjelder for faget.

Fagbrev etter fylte 25 år
Dersom du mangler deler av den videregående opplæringen, men har lang yrkeserfaring, kan du likevel få fagbrev. Fagbrevet vil gjøre deg mer attraktiv i arbeidsmarkedet. Fagbrev kan også gi deg tryggere ansettelse og høyere lønn der du allerede jobber.

For å kunne ta fagbrev som voksen, må man ha også ha bestått teoretisk eksamen innen det faget man ønsker fagbrev i. Den teoretiske opplæringen tilsvarer vg1 og vg2, og kan tas som kveldsundervisning eller som nettbasert undervisning med noen samlinger. I tillegg må du minst ha 5 års variert og relevant praksis.

Som såkalt praksiskandidat er du fritatt for kravet om bestått i fellesfag for å kunne framstille deg til fag- eller svenneprøve. Men du må bestå en egen eksamen for praksiskandidater før du kan melde deg opp til fag- eller svenneprøven.

Læretiden i bedrift deles inn i opplæring og verdiskaping. Med verdiskaping menes at lærlingen skaper produkter som bedriften kan selge sine kunder eller tilbyr tjenester til bedriftens brukere. Det er for verdiskapingstiden lærlingen får lønn. I begynnelsen av læretiden er det mest opplæring, på slutten er det mest verdiskapning. Av den grunn får lærlinger vanligvis mer lønn på slutten av læretiden.

Du avtaler selv lønn med bedriften. Lønna vil derfor variere fra arbeidssted til arbeidssted.

Dersom du er lærling med ungdomsrett og godkjent lærekontrakt kan du søke lån og stipend fra Lånekassen.

Om lån og stipend for lærlinger hos Lånekassen

Lærlinger uten ungdomsrett kan få stipend og lån dersom de har godkjent lærekontrakt. Da gjelder de samme satsene som for høyere utdanning.

Les om lån og stipend for lærlinger uten ungdomsrett hos Lånekassen

Som lærling har du de samme rettigheter og plikter som de andre ansatte i bedriften. Du skal følge vanlig skikk og bruk, og bidra til et godt miljø på arbeidsplassen. Dette dreier seg om alt fra det å komme tidsnok på jobben, til å utføre de oppgaver som instruktøren ber deg om å gjøre. Bedriften skal følge gjeldende lover og tariffavtaler.

Les mer om dine rettigheter som lærling hos LO

De fylkeskommunale fagopplæringskontorene hjelper alle bedrifter og lærlinger, uavhengig av bransje. Fylkeskommunen har det overordna ansvaret for all videregående opplæring - også opplæring i bedrift.

Finn fagopplæringskontoret i ditt fylke

Bedrifter som ønsker å ha lærlinger eller lærekandidater hos seg, kan gå sammen om å danne et opplæringskontor der de samarbeider om alt det administrative rundt lærlingeplasser.

Hver enkelt lærebedrift som er medlem av opplæringskontoret, må selv være godkjent som lærebedrift. Opplæringskontorer kan dannes etter fag eller på tvers av fag.