Fagbrev og svennebrev

Fagbrev er et avsluttende dokument som oppnås ved fullført yrkesutdanning. Fagbrev skiller seg fra svennebrev ved at det gis i andre yrkesfag enn håndverksfag. Eksempler på dette er barne- og ungdomsarbeiderfaget, mediegrafikerfaget, kontor- og administrasjonsfaget og laboratoriefaget.

Når man har fagbrev er man er fagarbeider. I en del industribedrifter brukes betegnelsen fagoperatør. Gjennomføringsdelen av fagprøven blir ofte tilpasset bedriftens daglige produksjon.

Selve fagprøven består av fire deler:

• planlegging
• gjennomføring
• vurdering
• dokumentasjon

Det finnes flere veier til fagbrev. Hovedløpet er to år skole i videregående opplæring, etterfulgt av to år som lærling. Alternativt kan du få godkjent tidligere praksis.

Som lærekandidat tegner du en individuell opplæringskontrakt med en bedrift, der målet er en litt mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Denne kalles kompetanseprøve. Du vil da få et kompetansebevis som lærekandidat. Dersom du seinere skulle ønske å ta fagbrev, er det muligheter for å bygge videre på den kompetansen du allerede har fått som lærekandidat.

En svenn er en fagarbeider som jobber for en håndverksmester i et håndverksfag. Svennebrev er et tradisjonsbundet avsluttende dokument som gis ved fullført yrkesutdanning i et håndverksfag. I de gamle håndverksfagene får man fortsatt svennebrev, men der industrien har tatt over for håndverket avlegges det fagprøve i stedet for svenneprøve.

Eksempler på fag du kan ta svennebrev er konditorfaget, frisørfaget, tømrerfaget og sølvsmed.

Svenneprøven kan tas når man har bestått de teoretiske prøvene som gjelder for faget.

Dersom du mangler deler av den videregående opplæringen, men har lang yrkeserfaring, kan du likevel få fagbrev. Fagbrevet vil gjøre deg mer attraktiv i arbeidsmarkedet. Fagbrev kan også gi deg tryggere ansettelse og høyere lønn der du allerede jobber.

For å kunne ta fagbrev som voksen, må man ha også ha bestått teoretisk eksamen innen det faget man ønsker fagbrev i. Den teoretiske opplæringen tilsvarer vg1 og vg2, og kan tas som kveldsundervisning eller som nettbasert undervisning med noen samlinger. I tillegg må du minst ha 5 års variert og relevant praksis.

Som såkalt praksiskandidat er du fritatt for kravet om bestått i fellesfag for å kunne framstille deg til fag- eller svenneprøve. Men du må bestå en egen eksamen for praksiskandidater før du kan melde deg opp til fag- eller svenneprøve.

For mer informasjon kan du kontakte ditt lokale fagopplæringskontor.

Hvis du har valgt yrkesfag på videregående og har fått fagbrev eller svennebrev, er du kvalifisert til å starte på ingeniørstudier via y-veien. Disse studiene er spesielt tilrettelagt for personer med yrkesfaglig bakgrunn.

Du kan ta en bachelorgrad og deretter en mastergrad innenfor ingeniørutdanninger, uten å måtte ha generell studiekompetanse eller forkurs.

Les mer om y-veien