Logoped - yrkesintervju
- Det er et veldig takknemlig arbeid å hjelpe folk med språk- og talevansker, sier logoped Jorunn Feness.
Navn: Jorunn Feness
Alder: 56 år
Yrke: Logoped
Arbeidsplass: Feness Logopedi, Sandefjord
Hvorfor valgte du dette yrket?
- Jeg har alltid tenkt at jeg skulle bli logoped, fordi jeg er interessert i utdanning og utvikling hos mennesker. Særlig interesse hadde jeg for hjernen. Min far fikk hjerneslag og afasi som følge av slaget. Denne hendelsen gjorde også at jeg ble mer interessert i faget. Da jeg hadde arbeidet som logoped noen år og så hvor interessant dette var, syntes jeg det var synd at jeg ikke hadde tatt denne utdanningen mye tidligere.
Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?
- Språktrening av afasirammede, stemmebehandling av folk med svikt i stemmen, retting av språklydfeil hos barn og unge og stammebehandling. I tillegg til dette må jeg hjelpe folk med søknader til NAV; om dekning av utgifter til behandling og til hjelpemiddelsentralen om lån av ulike typer utstyr. Jeg bør også holde meg oppdatert faglig om det nye som skjer innen fagfeltet, og følge med, ved å lese Norsk logopedlags blad, Logopeden, og gå på ulike kurs. Jeg må også holde orden på mine inntekter og utgifter for at det skal kunne beregnes riktig skatt av det jeg tjener.
Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli logoped?
- Jeg startet som lærer, og jobbet ti år i barneskolen og 15 år i videregående. Deretter tok jeg 1. og 2. avdeling spesialpedagogikk med logopedi. Dette var mulig i den gamle ordningen for logopeder. Fra 2003 er kravet at en må ha mastergrad i spesialpedagogikk, med retning innen logopedi, for å kunne kalle seg logoped. Det vil si at du må gå et utdanningsløp på nærmere syv år, før du er ferdig logoped. Deretter bør man gå på etterutdanningskurs og kanskje være med i faglige nettverk for å oppdatere kunnskapene sine kontinuerlig.
Hva er det beste med yrket ditt?
- Å kunne velge hva jeg vil jobbe med, og om jeg vil jobbe som ansatt eller starte egen virksomhet. Dette gir meg en frihetsfølelse som jeg setter pris på. Jeg vil også nevne møte med klientene. Møtet med klientene er en utfordring og en glede. Det er et veldig takknemlig arbeid å hjelpe folk med språk- og talevansker. Det er også spennende å følge med i hva som skjer innen forskning på fagfeltet.
Hva misliker du mest med yrket ditt?
– Jeg misliker ikke noe ved selve jobben. Fordi jeg jobber privat må jeg forholde meg til et regnskap og jobbe med utgiftsføring. Dette synes jeg er litt kjedelig og har derfor valgt å betale en regnskapsfører til å gjøre deler av denne jobben for meg.
Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?
- Du kan jobbe i PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste), på sykehus eller innenfor skolesektoren. Du kan også undervise på høgskole og universiteter.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
– Begynnerlønnen for logopeder, i det offentlige, ligger på det samme som en lektorlønn. (Gjennomsnittslønna for lektorer var i 2008 på 37 603 kroner pr.mnd. ifølge SSB [red.anm.]). Hvis du jobber privat, bestemmer du selv hvor mange klienter du ønsker å ha og kan tjene mer enn dette.
Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?
– Slik det er i dag, vil ingen med logopedutdanning bli arbeidsledige. Selv må jeg si nei til mange henvendelser fordi tiden ikke strekker til, og flere står på venteliste hos meg for å få tildelt timer til behandling. Det er ønskelig at flere tar logopedutdanning for å dekke behovet for logopedisk behandling.
Tekst og foto: Lily Marcela Gundersen


